Hawaii - Reisedag og dag 1

Aloha!

Da er vi på nett for hyppige oppdateringer fra Hawaii! Vi har nå nesten "fullført" dag en her på "the Big Island" og alt har gått på skinner frem til nå ( bortsett fra regn på ettermiddagen).

Fredag var den store reisedag med en hinsides lang reisedag på 28timer fra vi dro hjemmefra til vo sto på hotellet. Ruten var Oslo- Amsterdam- San Franciso-Honolulu- Kona. Og sykkelen var faktisk med hele veien. Ingen problemer bortsett fra at trillehjulet på sykkelkofferten ble slått inn. "The Airline company don't cover that" var beskjeden. Og etter å ha reist med slike selskaper noen ganger så er den klare oppfatningen at de fraskriver seg alt ansvar uansett!

Men uansett vi kom greit frem. Trøtte og slitne!!

Dag1: Som de morgenfugler vi er så hoppet vi opp av sengen før 6 om morgenen. Friske og raske (vel antagelig fortsatt litt døgnvill). God og solid frokost før vi rulset ned til Pieren for en morgen svøm. Piren kalles på folkemunne "dig me beach" og her er det masse trimma folk, og man selv føler seg nesten litt utrent.

Men som dere ser Lambertseter svømmeklubb var på plass for å svømme i nydelige omgivelser. Eller hva sier man til 26-27 grader i vannet, klart vann med masse fargerike fisk og delfiner. Ja for ute ved vendepunktet ett stykke til havs svømte vi rett i en flokk m delfiner. Ett flott skue. Skulle gjerne beveget meg i vannet som de..

Og som de sier: Er det definer på plass, så holder haiene seg unna! Formen var også upåklagelig og det var en nydelig svømmetur.

Legger også ved ett bilde av Arild og Espen før vi hoppet i vannet.

Senere på dagen var det tid for en løpetur på 45min og det funket greit det også!

Ellers har første dagen var rolig med lite stress, men med en del shopping eller forsøk på shopping. En bedre lunsj på Java Lava. Java Lava er der alle de store gutter sitter og surfer på nettet og drikker Kona kaffe. Verdens beste kaffe mener noen. Jeg liker den i allefall.

Videre oppdateringer kommer plutselig så følg med!

Men så fikk vi flydd Jumbojet (husk jeg er en enkel sjel i ett enkelt legeme)

Post race og NM triathlon

61 dager igjen til IM Hawaii. Siden jeg kvalifiserte meg i Tyskland så er tanken på Hawaii det som har holdt meg oppe gjennom sommeren.
Det er klart at etter en IM konkurranse er det viktig å nullstille seg, hente seg inn igjen og gjøre andre ting. I noen dager er det herlig. Litt sånn sveve på en sky, nyte livet og rett og slett ta det rolig. Men så begynner man å bli rastløs og supermotivert for videre innsats. Og så er det på an igjen.
Men siden jeg hele tiden har hatt tanken om NM i bakhodet så har jeg i hele sommer trent pent og moderat og heller prøvd å kjøre litt kortere intervaller og annen trening som jeg ikke alltid gjør når jeg trener mot IM. Likevel har det blitt 4 langturer på sykkel over 4t, og det er vel nesten mer enn det jeg hadde i forkant av Tyskland, så jeg er i gang igjen.
+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
NM triathlon

I helga var det NM. Og der hadde jeg litt ambisjoner. Dessverre gikk det ikke noe særlig og det hele endte med punktering på 2. runde på sykkel innerst i Maridalen. Og da var det løpet over.
Men før det så hadde jeg ingen god følelse og jeg begynte med en for dårlig svømming hvor jeg kavet og sleit med å finne rytmen. Det var rett og slett ingen god følelse.
Under sykkel så begynte det forsåvidt ok, men på vei inn i Maridalen så merket jeg at beina ikke var med. De var tunge, slitne og daue. Ingen trøkk der nei! For tiden så har jeg liksom bare en fart. og det er min IM fart. Det holder såvidt på en IM, men er ikke mye tess på en kort distanse. Da jeg lå på en ca 6. plass så punkterte jeg og løpet var over. Egentlig nesten like greit, selv om 5km gåing/jogging barbeint inne i Maridalen var verre for beina enn å komme til mål.

Synd at det skjedde, men jeg klarer liksom ikke helt å deppe over det. Tanken min er ett helt annet sted for tiden og jeg tenker kun Hawaii.

+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Trening fremover:
Forrige gang jeg var på Hawaii og kjørte 9.29, så var høsten miserabel med hensyn til trening. Mye jobb, mye reising gjorde at treningen var ca 5-10t i uka fra midten av august og frem til avreise. At jeg klarte å komme i form og perse da med den treningen skjønner jeg fortsatt nesten ikke. Det treningsopplegget jeg fulgte står ikke i noen lærebøker ( jo essensen gjorde det, men periodisering og treningstimer var way out i forhold til læreboka).
Men denne gangen blir det muligheter for å kunne trene fornuftig og riktig frem til start, så da får vi se om hvordan det gir resultater.
Mer om hva jeg kommer til å gjøre og tanker om høst treningen kommer plutselig i en annen blogg.

Ironman Germany- del 2: Race Report

Og slik ser jeg ut 6 om morgenen. Rimelig trøtt, men likevel sånn noenlunde klar for en lang dag. Det er alltid litt spesielt å stå i vekslingsområde og gjøre klar sykkelen, ordne med mat og drikke og samtidig vite at jeg skal bruke resten av dagen på å konkurrere.

Uansett: Jeg var så klar som jeg kunne blitt og formen er så bra som det var mulig å få den med den tiden jeg hadde til rådighet og den tiden jeg har brukt på trening i vinter og vår. Uansett: Om jeg der om morgenen skulle ønsket at jeg hadde trent noen timer ekstra i uka, så hadde det ikke hjulpet. Med 30min til jeg måtte være klar i vannet så var det ikke så mye trening jeg kunne få gjort..

Svømmingen: Som vanlig stilte jeg meg på første rad og merket allrede der en mer aggresiv stemning enn det jeg vanligvis opplever. Det var nesten som NM i triathlon hvor alle 30 deltakere skal ta rotta på meg og ingen andre. Når starten gikk kom jeg rimelig kjapt fri og hadde klar bane frem til jeg begynte å ta i igjen proffene som startet med 25meter forsprang. Klarte dessverre ikke å ta igjen de første og frem til 1. bøye ble jeg liggende midt i 2. gruppe. Frem mot andre bøye så klarte jeg å avansere i det feltet og kom meg avgårde. Men tetfeltet var for langt fremme og det ble å ligge alene de neste bøyene. Etter drøye 2000m var det opp på land for å løpe noen meter over land før det var å slenge seg i vannet for runde nr 2. Dessverre klarte jeg å kjøre foten i en stein på vei ut på andre runde og resultatet kan leses i forrige blog. På den siste runden tok jeg noen plasser til og kom opp av vannet på 52.55. En tid jeg er fornøyd med, men litt for langt frem til de beste. Men visstnok beste svømmetid i min klasse (med 469 deltakere).

Sykkel: Kom fort ut på sykkel og knotet litt med å få en blodig fot i sykkelskoene, samt starte sykkelcomputeren. Men likevel en kjapp veklsling og jeg kom var fort i gang på motorveien ned til Frankfurt sentrum. Der ventet to runder på noen og 80km før jeg kunne sette sykkelen fra meg. Sykkeletappen gikk rimelig greit, men var muligens litt passiv og kjørte litt for kontrollert. ikke helt fornøyd med at jeg brukte 2min lengre tid på runde nr 2. Pacingmessig er det jo bra også i forhold til at det blåste opp på 2 .runde. Og tross alt: De fleste kjører runde 2 5-15 minutt senere enn 1. runde. Totalt sett ble det sykkel på 5.03, noe som er veldig likt det jeg gjorde for 2 år siden og absolutt godkjent.

Løping: Skifting til løp begynte litt klumsete: Jeg klarte å få med meg feil pose inn i skifteteltet, og måtte løpe tilbake for å finne riktig pose. Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg åpnet posen i første omgang og ikke kjente igjen skoene som lå der. Men som sagt: litt knoting og somling så ble det ut på løping. Følte meg umiddelbart sterk og la ut i en fart som tilsvarer ca 3t på maraton. Første runden gikk på 46 min inkludert ett nesten to minutt langt do besøk var en fin åpning i så måte. Etter en ca. 17km ble det litt tyngre og jeg justerte ned farten litt. Gadd ikke engang og prøve å følge Faris Al Sultan da han passerte meg med en runde. Passerte 2 runder på ca 1.35 og lå fortsatt an til en grei tid. Dessverre ble 3.runden veldig tøff og inkluderte 3 ganger tømming av magen og ett do besøk til. Slet litt da, men mobiliserte litt da jeg passerte Tim som var igang med sin første runde. Var rimelig glad jeg ikke hadde så mange runder igjen. På siste runden var det fortsatt tungt, men det er noe med at når man skjønner det nærmer seg mål så klarer man alltid å mobilisere. Og de siste 4km var gøye. Ikke i den forstand at det gikk lett, men det at jeg og to andre hadde en skikkelig duell gående. Jeg passerte en med 4km igjen, som økte farten og fulgte meg. Så passerte vi en til som også hang seg på. Og farten økte betraktelig. Vi tok igjen flere som var på vei mot mål og ingen klarte å følge. Over brua siste gang med 1,5km igjen så var farten ca 4min på km og det svei noe skikkelig. Droppet den ene, men med 500m igjen så måtte jeg slippe han ene som hadde fulgt. Kompenserte litt med å passere to andre inn mot mål. Og endelig var det oppløpsiden og spurt inn til mål. Overlykkelig over nok en gang å ha gjort det. Nok en gang kommet i mål på en solid tid. Ironman nr. 13 i boks! Mission completed! 9.31.23 ble offisiell sluttid. Og det holdt kun til 28.plass i klassen. Maken til høyt nivå har det aldri vært på en Ironman konkurranse noengang. Heldigvis konkurrerer jeg ikke for plasseringen, men for den gode opplevelsen og en solid tid. Og det klarte jeg nok en gang. På bildet ser du jeg og Vigleik (kom i mål på 9.58 - Ny pers!) som to lykkelige gutter med medaljen rundt halsen.

Den siste oppturen kom dagen etter da kvalifiseringen til Verdensmesterskapet på Hawaii var i boks. 390 Euro fattigere i startkontigent, men veldig lykkelig. Da har jeg mulighetene til å oppfylle tankene som svirret i hodet da jeg hadde det tyngst under løpet: "F.. Skulle ønske jeg hadde trent mer til denne konkurransen. Klarer jeg Hawaii med dette løpet skal jeg trene som en villmann frem til 13.oktober, og jeg skal vise hva jeg virkelig klarer!". Om jeg klarer å toppe dette løpet på Hawaii gjenstår og se, men jeg skal iallefall gjøre ett ærlig forsøk.

Nå skal jeg nyte noen dager. Bli bra i foten. Ha noen dager ferie. Bygge terrasse, male hus, stelle i hagen og alle de andre tingene som er utsatt og utsatt gjennom våren.

God sommer alle sammen!

Im Germany Del 1: En blodig dag!

Noen ganger når man konkurrerer så skjer det ting som kan påvirke fokuset og som får deg til å glemme litt av det du er med på. Ikke mye, bare litt. Men irriterende nok underveis.

For meg skjedde det nå. Og det begynte med svømmingen. Eller rettere sagt etter en runde på svømmingen da jeg etter å ha løpt opp på land og var på vei ut i vannet for runde to. Bang!

Der kom ett skikkelig smell i foten. Og vondt gjorde det! Bare en stein jeg kom bort i, og ikke noe å gjøre noe med var den umiddelbare tanken.

Jeg tenkte ikke mer på det før jeg kom ut av skiftesonen, slang meg på sykkelen og tråkket det første metrene med føttene opp på sykkelskoen. Blodet sprutet fra foten og sykkelskoen var allrede blitt knallrød. Men hva gjør man?

Første umiddelbare at det var de fine nye sykkelskoene jeg fikk fra Pearl Izumi. Helt nye sko til en pris på nesten 4000kr var estetisk sett helt ødelagte. Neste tanke var: Får jeg foten inn i skoen? Det gikk greit, men gjorde vondt.

Vel ute på sykkelen var det andre ting å tenke på og sykkelen gikk vel rimelig greit.

Og så løp: Ikke mye til syn av en fot, men på med sokker og inn i nye sko måtte jo bare gjøres for å kunne komme i mål. Og igjen: Det gjorde mest vondt når jeg tok på skoen.

Løpingen gikk smertemessig over all forventning, men skoen ble bare rødere og mine nye Asics Tri Noosa fikk langsomt en ny farge.

Vel i mål var kommentaren fra medical staff: " Did you finish with this foot" og da de hørte at jeg hadde kjørt med dette siden svømmingen: " You're crazy!"

Såret burde blitt sydd, men de hadde ikke utstyret og endte med å rense og bandasjere. Vel hjemme i Norge ristet legevakta på hodet og mente at kollegene i Tyskland ikke hadde peiling og var sinna for at de ikke gjort noe mer ut av det. Såret ble igjen renset og stripset etter alle kunstens regler, og sammen med en stivkrampesprøyte var jeg klar igjen.

Så nå er det noen rolige dager slik at såret kan gro, og så er det full rulle frem mot Hawaii!

Å som jeg gleder meg til å begynne å trene igjen....

Det nærmer seg

Nå er Ironman Germany 6 dager unna og det begynner å nærme seg med raske skritt. Formen er raskt stigende som den skal være og jeg begynner å bli klar for sesongens store mål.

Det er rart med det å trene mot ett mål. I år har det lenge gått litt i motbakke og jeg har mine tvil om jeg skal klare å komme i form i tide.
Etter London marathon hvor løpeformen skulle være brilliant, men løpet egentlig viste at den var elendig, så hadde jeg mine tvil om dette skulle gå. For frem til London hadde jeg ikke akkurat brukt mange timer på sykkelsetet og sykkelformen var rett og slett elendig.
Sakte, men sikkert har heldigvis formen der også kommet seg og plutselig forrige tirsdag så var jeg der. Jeg var på det nivået jeg ønsket å være, og nivået på treningen over natta steg med mange prosent. En herlig følelse.
Så nå er jeg der. Jeg er i form.
Det er herlig det.
Uansett hvordan Tyskland blir så er jeg så godt forberedt som jeg kan bli og jeg kan starte i morgen hvis jeg vil.
Men det skal jeg ikke. Jeg skal pleie og finpusse formen hele uka for å optimalisere formen til søndag. Det skal bli noen fine dager det. Bare kos. Men selvfølgelig endel kvalitetstrening. Trening hvor jeg har svevfølelsen. Treningen jeg kjører på nivå som det er lenge til neste gang jeg klarer igjen.

Jeg skal prøve å oppdatere oftere frem mot start, så følg med!

Min nye sykkel!

Kuota - Kalibur

Da er sykkelen på plass og ferdig montert. Som sagt: Jeg følte ett sterkt behov for en ny sykkel og da en temposykkel. Valget var lett: For etter å ha sett Norman Stadler fise gjennom IM Hawaii på ny sykkelrekord på 18mil: 4.18 på en Kuota Kalibur, så kunne ikke jeg være dårligere.

Gjennom mine venner i Bedre Sykler: www.bedresykler.no ble sykkelen bestilt med det den grommeste utstyrsgruppen som er tilgjengelig: Campagnolo Record. Og da den nye 07 gruppen. Og for feinsmeckere: Bremsene er nye for 07 sesongen og heter Skeleton og vesentlig lettere enn fjorårs modellen. Og for ikke å glemme kranksettet: De nye Ultra Hollow krankarmene i karbon (selvfølgelig). Se bilde!

Som tempostyre falt valget på ett nytt styre fra ITM som heter Nivola. Materialvalget her også karbon og styret er meget lett og med en ny patent som gjør at putene kommer veldig lavt burde muliggjøre en bra tempoposisjon. ( jeg får vel legge ut bilder av meg i tempostilling når fininnstillingen av sykkelen skal gjøres).

Som hjul blir det Zipp 808. Ingen over ingen ved siden! De funka meget bra i fjor og skal vel fungere bra i år også!

Uten å ha veid sykkelen ennå, så blir det vel ca 7kg med pedaler og alt inkludert. Og det kan man vel ikke klage over!

Så nå er det bare å gjøre unna London marathon og så blir det sykling for alle penga. Eller forresten: Jeg tror jeg setter meg på rulla nå med en gang for å teste...

Se forøvrig bilde!

Svømme NM del 2:

400m IM:

For første gang siden tidlig 90 tall svømte jeg 400m Im i konkurranse. Og for de som lurer på hva det er,så er det en av de vondeste øvelsene som finnes i svømming: 100m Butterfly, 100m rygg, 100m bryst og 100m Fri.
Målet var å klare den norske mastersrekorden i klassen. Og det gikk nesten! Men evigunge Nyhus var likevel langt foran meg, og jeg måtte nok en gang ta til takke med 2. plassen etter Øyvind.
Løpet i seg selv var greit nok, men med en litt vel tøff åpning på første 100m. Ryggen og brysten ble liksom litt sånn survival modus før jeg klarte å ta meg greit sammen og avslutte fri biten rimelig greit. Kom i mål på 5.11 og noe, og er vel rimelig fornøyd med det.

4*50m Fri:

Etter 50m fri på stafetten i går ble jeg oppgradert til 4*50 Fri laget vårt i yngste mastersklasse. Og selv med 400m IM i kroppen gikk det alldeles strålende. Vi vant klart og jeg avsluttet siste etappe med å presse tiden enda litt lengre ned: 25.4 fikset jeg nå på siste etappe.
Sammen på laget var Tommy, Odd Roar, Rune og meg.

100m IM:
På søndag var det 100m IM på planene individuelt. Og i ettertid kan jeg vel si at dette var øvelsen hvor jeg absolutt ikke fikk det til. Det begynte med at jeg rotet og klarte å glemme svømmebrillene og badehetta sånn rett før start og var rimelig stressa på det. Fikk tak i noen andre svømebriller, men ingen badehette.
Selve svømmingen gikk da under pari og hadde jevnt dårlig hele veien, selv om spesielt bryst etappen var begredelig. Jeg fikser ikke brystsvømmingen for tiden (eller har vel egentlig aldri fikset den!).
Så her ble det en 4. plass med tiden 1.06.5. Og det er faktisk senere enn i fjor!


4*50m Fri- Mixed:
Dagen ble avsluttet med en mixed stafett: to gutter og to jenter. Her gikk det vel egentlig som forventet, bortsett fra at jeg klarte å få disket laget med tjuvstart. Noe jeg mener var en tvilsom abgjørelse. Men uansett: Disket ble vi og jeg er synderen! Så ingen topp plassering her.


Oppsummering:

Sånn totalt sett endte NM masters med 3 gull, 2 sølv og en bronse. Og det er jeg fornøyd med. SÅ nå er jeg skikkelig gira på å fortsette trøkket på svømmingen.
Men først er det London maraton. Og nå er det litt under 5 uker igjen, så her er det bare å komme seg ut på trening!

NM Svømming

Som nevnt i en tidligere blogg så jeg jeg i helga i aksjon under NM i svømming. Riktig nok for masters, eller veteraner som man kaller det på godt norsk.
Selv om svømming er en del av triathlon så er det likevel en vesensforskjell å svømme korte distanser i bassenget enn å svømme en 3800 på en Ironman.
Uansett så har jeg svømt og så langt er resultatene slike:

100mF:
Årets første øvelse på min gamle hjemmebane. Var rett og slett pissenervøs og redd for å mislykkes. Standarden på 100m F er under minuttet og i fjor så feilet jeg totalt med å miste svømmebrillene og kave som en tulling.
Så jeg hadde litt selvpålagt press på meg.
Løpet gikk over all forventning: Jeg åpnet moderat på 28.48 og avsluttet sterkt med retur på 29.45. Spesielt 3. 25m var sterk. Litt stiv på slutten, men ikke mer enn det må være og slutt tiden ble tislutt 57.93.
Er rett og slett kjempefornøyd og fikk en bra start på konkurransen.
Her ble det 3. plass.

4*50m medley stafett:
Jeg hadde ankeretappen her og kjørte en sterk 50m på 25.79. Vi vant med solid margin og fikk tiden 1.56.86. Og på laget svømte Rune, Bjør Harald Tommy og meg.
Solid innsats!


800m Fri:

Dette burde kanskje være parade grenen min, men er absolutt min dårligste øvelse under NM. Heligvis var konkurransen i klassen moderat slik at jeg klarte å dra i land seieren på en tid hårfint under 10min: 9.59.45. Åpnet 400m på 4.57.22.
Nei dette var ikke bra nok selv om tiden var 8 sekund raskere enn i fjor.

100m BF:
I dag lørdag, så åpnet jeg med en liten BF øvelse. Gikk vel egentlig ok, men følte jeg kavet litt mye og klarte ikke å avslutte 100%. Men igjen endel bedre enn i fjor og tiden på 1.04.00
Med en åpning på ca 30.3. Her ble det 2. plass, men ble gruset skikkelig av vinneren.

Og det var oppdateringen så langt....

Sesongplan for gla' mosjonisten

Ja vi er nå kommet til mars og sesongen begynner å nærme seg for noen og enhver. Faktisk er det allrede noen nordmenn som har vært i det store utland og kjørt sine Ironman konkurranser.
For min del er jeg glad det er en stund til jeg skal i aksjon. Men før jeg starter på Ironman Germany, så er det noen andre ting som står på tapetet:

Masters NM i svømming 16-18 mars
Årets første konkurranse står på planen da. Jeg stilte opp på hjemme bane i fjor og stiller også i år på min gamle hjemmebane, nemlig Kristiansand.
Øvelsene mine der er: 100m Butterfly, 100m og 400m medley, 100m og 800m Fri. I tillegg blir det sikkert en stafett eller to for Lambertseter
For min del blir det å prøve å komme i svømmeform og gjøre noen gode tider som en litt eldre mann på 36 år kan være fornøyd med. Og akkurat nå er det 100m Butterfly og 400m medley som ser ut til å kunne bli mine beste øvelser.
Konkurransen kan følges på nettet: www.livetiming.no

London maraton 22.april:
Ett større mål for sesongen er London maraton. For tiden samler jeg km og klarer å logge ca 100km i uka. Må være ærlig nok til å si at det ikke blir så mange mil på sykkel, men det skal jeg ta i neste omgang. Målet der er å komme under 2.40 og aller helst så langt som mulig under. Kanskje pers som er på 2.35? På en maksimal dag så kan det kanskje gå. Men time will show...
Akkurat nå er jeg småoptimistisk..
Også der er det mulig å følge konkurransen på nettet:http://www.london-marathon.co.uk/

Ironman Germany 1.juli:
Sesongens store mål er helt klart Ironman i Tyskland i en løype som jeg har meget gode erfaringer med. Og jeg satser selvfølgelig på å kunne gjøre noe alla det samme løpet som sist, og aller helst litt kjappere. I forhold til forrige gang så skal det være minutter å hente både på sykkel og løp. Men det avhenger selvfølgelig av en god vårsesong med mange gode timer trening, og spesielt mange fine timer på sykkelsetet.
Og forhåpentligvis så holder det til å kvalifisere seg til Ironman på Hawaii.
Konkurransen følges live her: www.ironmanlive.com mens konkurransens offisielle hjemmeside er denne: http://www.ironman.de/

NM triathlon 2007:
Må vel nesten satse på en NM medalje i år og satser på å bite fra meg på denne "sprinten" i år. Hvor godt jeg klarer å prestere avhenger litt av hvordan sommertreningen går. Forhåpentligvis blir det ikke en 4 ukers oppussingsprosjekt gjennom hele sommeren, men muligheter for god hvile etter Ironman Germany og endel bra kvalitetstrening frem mot NM.

Og ellers:

Vel. Det tar jeg som det kommer. Jeg kommer garantert til å stille opp på noen treningsduatlon/ triathlon på Bogstad. Jeg har også lyst til å få med meg noen flere løp i Norges Cupen i triathlon i år, og der er rimelig sannsynlig at Gøteborg triatlhon og Oslo triathlon er endel av årets sesong.
Sånn helt på starten av sesongen så er det ikke usannsylig at det blir en 1/2 maratobn i Fredrikstad.

Ironman Hawaii?
Først skal jeg kvalifisere meg, og så skal jeg se om det passer å bruke tid og penger på dette i år igjen. Lysten er tilstede, men det er endel andre faktorer som også spiller inn. Så endelig avgjørelse tar jeg når jeg forhåpentligvis har kjørt på en slik måte at jeg kvalifiserer meg.

På nett igjen!

Da er tiden inne for å oppdatere bloggen igjen.
Siden sist har det vært mye jobb m å få alt sammen oppe å gå igjen etter at Pc'en ble stjålet. Nå begynner jeg å komme i mål. Det eneste som mangler nå er endel passord for å komme inn på hjemmesiden min: www.arildtveiten.com Så slik det er nå så kan jeg ikke oppdatere den. Så derfor ønsker jeg alle 2 lesere fortsatt en god jul.
Men dere skal vite at det står ikke på evnen. Ei heller viljen. Står vel mest på webmaster som skal sende meg den siste informasjonen...

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Treningsmessig så går tingene også rimelig greit. Fokus nå er å komme i svømmeform til NM masters i midten av mars. Og for hver svømmetrening jeg får gjort så går det litt lettere og lettere. Jeg er fortsatt ikke i noen konge form, men jeg tror at jeg skal klare å komme i form denne gangen også.
Viktigere for meg nå er London maraton 22. april http://www.london-marathon.co.uk/
Så løpingen er prioritert for tiden. Forrige uke ble det 90km, men skal komme meg opp i over 100km i uken de neste månedene. Og jeg trenger noen mil på beina hvis jeg skal klare å komme i en slik form at jeg kan være i nærheten av pers. Og pers. Det er på 2.35. Så jeg har noe å strekke meg etter, det er helt klart da.

Og syklingen da: Vel. Det er vel den som kunne vært bedre. Trøsten er at jeg er på sykkelen ute eller inne hver uke, og klarer en kvalitetsøkt i uka.

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Godt Nyttår!

Godt nyttår alle sammen!

Det er alt for lenge siden jeg har blogget her og en av nyttårsforsettene her er å bli flinkere med å skrive her.

Ja nyttårsforsetter. Har selvfølgelig store planer for 2007 og skal bli en helt annen og ny person i året vi er inne i nå! Eller kanskje ikke...

Når jeg tenker meg om så tror jeg nok vi fortsetter som vi alltid har gjort, men kanskje med noen små justeringer til det bedre.

Det nye året begynte fint: Godt i rute jobbmessig. Treningsmessig var det bare fryd. To dager i begynnelsen av året ødela alt sammen og fikk meg kjapt og brutalt ned på bakkejorda igjen:
Først innbrudd i bilen og Pc'en med all viktig informasjon forsvant. Veldig mye jeg ikke har back up av og det blir på mange måter å starte på nytt igjen.
At også en sekk med mye treningstøy, Ipod mm. forsvant er bare en liten parantes i denne sammenheng.
Jeg ble rett og slett satt ut ett par dager og i min sløve periode klarte jeg å miste lommeboken min ( eller rettere sagt glemme den). Og så var rabalderet igang igjen. Heldigvis kom den til rette senere på kvelden.

Alt i alt: En mareritt start på året og jeg må jo bare håpe at fortsettelsen blir mye bedre!

Så alle sammen: Stå på!

Noen tanker om det rare spillet om en ball

Ja jeg snakker om fotball. De som spiller fotball er sikkert hyggelige folk og seriøse i sitt arbeid og alt det der, men det er noe jeg ikke skjønner med fotball, penger og det der.
Nå om dagen bytter spillere klubb på samme måte som andre folk bytter undertøy. Og hver gang de gjør det ramler det noen millioner i lommene til spillerne, noen agenter og ymse bakmenn. I den nye klubben så får til til en lur finte en eller annen gang i en eller annen kamp. Og obs så er markedsverdien økt betraktelig hvis jeg forstår TV kommentatorene rett. En annen gang så får de ett lykketreff mot motstandernes mål og scorer. Og vips: Markedsverdien er økt litt til. Og slik fortsetter det.

I det siste har jeg tenkt om hvordan ville dette sett ut hvis vi overførte dette særegne fenomenet til en annen idrett. Vi kan jo sånn helt tilfeldig velge triathlon. Er det ikke en sport? Vi kunne for enkelthetens skyld bruke en gla mosjonist fra bibelbelte og kalle han triatlhon proff.

Denne nykonventerete triathlonproffen drar over til triathleters mekka: Hawaii for å vise seg frem for potensielle sponsorer. Og de følger han med argusøyne og nykvesset penn og sjekkhefte og er klar for å skrive ut sjekker med gaffel hvis han overbeviser.

Og allrede i starten av konkurransen så briljerer den unge lovende: Rett etter starten får han inn noen perfekte svømmetak hvor all kraft lagt i armene blir transformert til en vanvittig fart.
Speedos representant noterer flittig: Når han klarer 5 slike tak. Tenk på potensiale han har. Er sikkert verd 100.000 dollar og noen svømmebriller. Resten av svømmingen er ikke like bra og han er ikke først opp av vannet, men for en maktdemostrasjon han hadde i de takene han hadde i begynnelsen..
Vel ute på sykkel så følges den unge lovende tett av agenter for store sykkel lag og leverandører. Og der ute i lavaen da alt ser helsvart ut bokstavelig talt: I beste fall blir det en ordinær sykkeletappe, sånn midt på treet. Sånn ca slått av en 100-200mann. Men som sagt: Plutselig våkner villdyret og den unge lovende gjør ett halssprekkende solostunt og på 5 minutts innsats foreserer han styggfort opp i feltet og avanserer flere plasser. Telefonene gløder og Bjarne Riis er på banen: En slik mann med slike stayer egenskaper må vi jo bare ha til vårklassikerene. Skal vi si en minnelig lønn på ett par mill.
Alt dette vet ikke den unge lovende ennå, mens vi lesere bare aner nyansene av en ny karriere som bare kan gå en vei: Til himmelen. Den unge lovende har jo allerede brilljert i opp til 5 min (nesten 5min og 10sek hvis vi ikke glemmer svømmetakene). Og konkurransen er jo ennå ikke 6timer på vei. Dette kan jo bli helt hinsides bra.
Men først er det en maraton: Klarer unge lovende å få til en maraton som det svinger av? Agentenes øyne er nå rettet mot unge lovende som med en god maraton kan avansere til en topp 100 plassering hvis alt stemmer. Men husk han har vist ett vanvittig potensiale så langt. Kan han fortsatt overbevise: Og igjen: På matstasjonen ved mile 19 nede ved Energy lab, så viser han igjen sin klasse: En matstasjonsforsering som lukter svidd mens han som en sulten ulv hiver i seg drikke uten at man med det blotte øye klarer å se at farten reduseres.
Nike som har sendt ned big boss himself: Phil Knight rister på hodet i vantro som han ikke tror det han ser. Glem Lance og han derre Jordan: Her er det den unge lovende som det skal satses på. Og når Nike satser snakker man man store penger og egen kolleksjon: Nike Splash etter drikkestasjons forseringen.

Men igjen: Unge lovende er fortsatt uvitende om dette der han sliter seg mot mål på en grei plassering og 25. plass i klassen sin. Altså solid, men likevel en av mange på denne konkurransen som sikkert er verdens tøffeste endagskonkurranse. Men han har vist opptil flere glimt av storhet underveis og har til tider briljert i korte perioder ( ja faktisk i ca 6 minutt er det blitt nå), slik at vi bare kan ane potensiale til denne unge lovende.
Det er jo bare rett og rimelig at the big guys vifter med pengesedlene. Er det ikke?

Og slik er fotballverden i dag..

Oslo maraton - DNF

Did Not Finish!
Det er flaut det! Var liksom litt over det stadiet at jeg ikke fullfører det jeg begynner på, men i dag var det skade relaterte greier som tok meg.
Siden forrige søndag har jeg slitt med hamstringsproblemer som jeg innbiller meg er en strekk. Bak begge bein. Mandag og tirsdag så vraltet jeg en liten liten runde og det kjentes ikke godt ut, men heller ikke verre enn at det var mulig å løpe. Men for sikkerhetsskyld så ble det hvile dag på onsdag og torsdag før jeg testet beina korte turer fredag og lørdag. Kjentes mye bedre ut og det var en optimistisk mann som gikk til sengs lørdags kveld.
+++++++++++++++++++

Løpet startet greit, men jeg åpnet litt kjapt første 5km da jeg valgte å følge første store gruppa. De løp 3.35 -3.40 km tider og det var litt kjapt. Jeg justerte ned farten etter vending og fant en fin cruisefart på CA 3.45-3.50 på km, og det kjentes bra ut. Passerte 10km på ca 37.10 og var i rute. Holder farten greit utover Frogner kilen og har det komfortabelt og bra. Opp den lille bakken opp til opp mot Bygdø går det fortsatt strykende, men når jeg vender nesen nedover for en liten bakke ned igjen, så låser det seg bak lårene og det blir vondt å løpe. Klarer likevel å holde farten sånn noenlunde ut mot vending, men nå er det ikke bra. Etter 17 km skjønner jeg at det er tull å prøve å holde farten oppe da smertene blir verre og verre og jeg reduserer farten betraktelig og jogger inn til mål. Og det er ikke noe god følelse disse siste km. Stopper etter passering 1/2 på 1.22 uten at det spiller noen rolle. Løpet var over og jeg har ikke gjennomført.
++++++++++++++

Så nå er sesongen over. Noen dagers pause. Litt lengre pause fra løpingen for å bli bra, så er det vel å begynne så smått igjen i løpet av oktober. Og målet til neste år?
Vel. Holde magen inne og ha det gøy. Kanskje være med på Masters NM i svømming. Kanskje Ironman Frankfurt og kanskje ingen ting... Time will show.

Oslo maraton + litt av hvert

Det er lenge siden siste oppdatering nå, men i perioder så blir det fokus på litt andre ting enn bare å skive på bloggen sin, trene og å trene andre. Og i denne perioden har disse andre tingene tatt mye fokus og energi at det liksom ikke har vært så viktig å skrive her. Men noen ting kan være verdt å nevne:
++++++++++++++++++++++++++
Lanzarote: Det er klart. Det blir en ukes ferie på månepalasset Lanzarote i november. Først og fremst ferie, men sikkert daglige treningsøkter. Vi drar ned sammen med Horten banditten Rune Stålstrøm m familie så det blir hyggelig.

++++++++++++++++++++++++++
Oslo maraton: Til søndag er det maraton i Oslos gater igjen. Da Oslo borgere generelt og kommunale myndigheter spesielt er allergisk mot folk som løper rundt i Oslos gater og hindrer trafikken noen timer på en søndag, er løype lagt i det området hvor færrest folk påvirkes: Nede ved sjøen. Fordelen er en flat og rask løype. Ulempen er lite publikum. Men totalt sett spiller vel ikke det noen rolle.
Uansett: Det blir min første reine maraton siden Oslo for 2 år siden og jeg har ambisjoner om å forbedre tiden fra forrige gang på 2.43. Fysisk er jeg i stand til det, og forhåpentligvis mentalt også. Jeg gleder meg i allefall og forholdene er meldt til å bli gode, så her er det bare å trå til!

I'm a Buseman

På torsdag ble jeg Buseman! Ikke i negativ for stand at jeg ligner på en Buseman (kanskje noen mener det?). Det jeg mener er at jeg var med på sesongavslutningen i triathlon på Bogstad: Natt triathlon med svømming, sykling og løping i mørke med skumle Busemenn jagende bak.
Spesiell og morsom konkurranse som jeg vant greit.
Nr 2 opp av vannet etter Magnus, men tok kjapt ledelsen på sykkelen og syklet rimelig greit selv om det var første sykkeltur siden Ogge triathlon. Syklingen ble en kald affære og hadde ikke noe særlig følelse på føttene eller hendene da jeg skulle skifte til løpingen. Slet litt med skoskifte da. Begynte å løpe ca 1min etter bestetiden min så det er jeg rimelig fornøyd med. Litt mer tid og kluss i vekslingene. Litt anderledes og svømme å sykle i mørke, men nødvendigvis ikke så mye tregere enn å gjøre det i dagslys.
Løpingen var litt anderledes. For den var mørk, virkelig mørk store deler av løpingen og sleit litt med å holde trøkket oppe og finne fotfeste underveis. Litt nølende løping ble det. Det som også er spesielt med løpingen var å løpe med ei hodelykt som lyste opp en meter foran deg. Fikk ett helt annet perspektiv på løpsfarten enn det som var reelt.
Vant likevel en grei seier uten å måtte ta den helt ut. Følte meg rimelig grei i kroppen, men litt baktung etter å ha lagt på meg ett par kilo siden NM. Her må det skjerpings til de siste ukene frem mot Oslo maraton.

Bastøfergen er oppskrytt

I helgen gjorde jeg noe som ikke så mange andre har gjort før: Svømt strekningen Horten - Moss. 12km over fjorden. Og ikke bare for å ha gjort det, men for å prestere en tid som ingen andre har gjort før. Og det ble gjort.
Her må jeg skynde meg å legge til at jeg ikke gjorde dette alene. Det var Rune Stålstrøm og meg som tok turen sammen og dro nytte av hverandre og jobbet sammen for en bra tid.
Strekningen er liksom litt sånn krysse den engelske kanal, men bare litt kortere format. I forkant visste vi at det var noen som hadde svømt distansen litt under 3t, men vi var likevel ikke helt sikker på nøyaktig bestetid. Det vi visste var at Rune hadde svømt distansen på 3.24 for noen år siden. Vi var fast bestemt på å kjøre hardt for å få en best mulig tid som det skulle være vanskelig å slå i etterkant.
Denne gangen brukte vi våtdrakt som skulle gi oss endel lettere tur. Sånn opprinnelig heter det seg at slike rekorder settes uten bruk av drakt, men en fett prosent nærmere 5% så sa det seg selv at det ikke var mulig å klare om jeg ville eller ikke. Jeg kunne selvfølgelig brukt sommeren til å legge på meg 20 kg for å ha ett skikkelig fettlag på kroppen, men det fristet ikke det heller.

Vel nok om det. Initiativet til turen var det Rune som tok. Det var også han som ordnet alt det praktiske i forhold til følgebåter, gi beskjed til de rette myndigheter mm. Jeg bare satt meg i bilen lørdag morgen 05.20 og kjørte til Horten jeg.

Etter å ha sjekket strømforholdene og fin studert kartet, ble det bestemt at avreisested ble ca 2km nord for fergekaia i Horten, men selvfølgelig på Horten siden. Ideen her var å krysse over til Jeløya og komme helt inn til land der. Der skulle vi dra Sørover mens vi holdt oss lengst inne mot land. Når vi nådde sørspissen var det bare å holde rimelig tett avstand til land før vi til slutt dro over den siste biten til Moss og opp på stranda der. Distansen er litt lengre enn korteste vei i fergeleia, men ved å gjøre det slik kunne vi i større grad dra nytte av strømmen og tidevannet for å få en optimal tur. "Det er bedre å kjempe med strømmen, enn mot den"!

Så 07.40 var vi underveis. Vi begynte litt forsiktig og fant en fin rytme og satte kursen mot Jeløya. I forhold til bølger og strøm så skulle det være den verste biten, så likegreit å bli ferdig med den med engang.
Etter ca 10min fant vi marsjfarten og dunket avgårde. Jeg personlig er en utålmodig sjel og etter ca 15min begynte jeg å lure på når vi fikk drikken vår for første gang. Avtalen var etter 30min og deretter hvert 20min. Som sagt jeg begynte allrede å bli utålmodig, så dette lovet ikke bra for fortsettelsen. Med mindre jeg begynte å fokusere på andre ting: Hvilken herlig dag det var, hvor bra kroppen fungerte, hvor privilgert jeg er som får lov til å bruke lørdag morgen til å gjøre en slik egotripp. Og plutselig gikk tiden fortere: Plutselig var det drikking, og en kjapp prat med Rune før vi staket ut kursen videre. På neste drikking så var Jeløya merkbart nærmere og vi kjente at det gikk unna.
Videre frem mot Jeløya så lå vi stort sett ved siden av hverandre og presset jevnt og trutt. Og det funket meget bra selv om det teoretisk skal være raskere å ligge i beina på hverandre. Men det er liksom litt det å se at den andre jobber, og ikke minst at den andre er der. Ligger du foran og drar, så vet du ikke om den andre virkelig følger deg eller ikke. Så blir du litt usikker, så begynner du å snu deg og så går det likevel ikke så fort som det kunne gjort.
Vel inne v Jeløya var det ny drikke og kursen langs land ble staket ut. Og der skremte vi en fisker som lurte fælt på hva vi holdt på med. Han hadde garantert ikke sett noe slikt før. På dette strekket dro Rune jevnt og trutt og jeg lå bak og vaket i bølgene.
Vel rundt sørspissen dro jeg fram og la meg i tet og gjorde min del av jobben.
På dette punktet skjønte vi at det ble en god tid og vi bestemte oss for å kutte en drikkestasjon, og heller la det stå til inn til Moss.
Den siste halvtimen fikk vi selskap at det vi hadde vært så heldige å slippe frem til nå: Brennmaneter. Til gjengjeld brant de litt ekstra godt nå!
Heldigvis slapp jeg unna med endel på beina og armene som ikke var dekket av våtdrakta. Og når det ikke er verre enn det så er det bare å ignorere det, og la det stå til.

Så etter 2t.30min var i i mål. Eller vi hadde fast grunn under føttene og kunne rusle opp på land på Mosse siden.
Herlig å ha gjort det, men samtidig litt sånn rar følelse: Jøss var det ikke verre, og nå er det gjort: Hva nå?
Det er litt som jeg sier: Det er veien til målet som er det viktigste, og når målet er nådd, så er det litt sånn tom følelse i deg. Du er glad, du er fornøyd og stolt, men nå er det unnagjort og du begynner å tenke på nye utfordringer.

Ogge triathlon

For første gang på ca 10 år var jeg i går med på triathlon konkurranse på hjemmebane. Eller nesten hjemmebane. Ogge ligger 4,5mil fra Kristiansand så helt hjemme var det jo ikke.

Og det ble en hyggelig opplevelse og en kamp mellom Jon Thorp og meg. Heldigvis ikke en hard kamp da jeg hadde full kontroll hele veien og ledet fra første svømmetak til målgang.

Svømmingen gikk greit og kjørte fort og gæli fra de andre og var opp av vannet 30sekund før Jon og endel større avstand til de andre. På sykkeletappen som er 43 km i en utrolig flott løype holdt jeg unna og til og med økta med noen ørsmå sekunder. Følte jeg hadde rimelig grei trøkk på beina og var fornøyd med syklingen.

På løpingen kunne jeg heldigvis kontrollere og slapp å presse noe særlig. Løpingen er den verste traseen jeg noen gang har løpt i ( og mye kan nok forklares med at jeg ikke liker å løpe i terreng) for store deler av løpypa var på stier som jeg ikke vil karakterisere som stier i det hele tatt, men sikkert sjarmende for de som liker terrengløping. Jeg gjør det ikke og koste meg ikke akkurat "gløgg i hjel" der jeg løp ute i svarteste skauen.

Nok om det: Det ble en kontrollert seier og jeg hadde full kontroll hele veien, og det er alltid en fin følelse.

En enkel setesdøl?

For først å oppklare noen ting: Mine gener stammer fra trauste solide bondefolk som er vokst opp langt inne i Setesdalen, slik at jeg kan slå meg på brystet å si at jeg er 50% setesdøl. Og det ikke så aller verst, synes jeg. Så overskriften er ikke ment som noe negativt overfor setesdøler. Heller tvert i mot. Og i samme slengen får jeg vel nevne at de andre 50% er ekte Kristiansands gener. Eller som gamle TV mannen Kjell Kristian Rike sa til meg en gang: "En kristiansander er egentlig bare en flat panna Setesdøl som skalla "haue" i amerika båten da han kom ned fra dalen for å emigrere til Amerika og ble stående igjen på havna i Kr.sand med vondt i "haue" og hatten i hånda..."

Nei, nå mista jeg visst fokus igjen: Poenget. Her om dagen skulle jeg ha en langtur på beina med en god venn og solid langdistanse løper. Pga. diverse om stendigheter hadde jeg da ikke virkelig løpt langturer siden i mai engang, og i den siste tiden generelt sett trent lite.
Så da jeg fredag kveld gjorde klart tøyet og utstyret, så gledet jeg meg som en unge. Jeg spratt ut av senga lørdag morgen og kunne ikke vente med å komme meg avgårde.
Så da jeg 08.30 lørdag morgen satt i bilen på vei til møtestedet på Bogstad (vi løper i Sørkedalen) så gledet jeg meg virkelig og så frem til en 2 timers hyggetur løpende og sosialiserende.

Det var da over kaffekoppen i bilen jeg tenkte: Jeg er enkel. Det er ikke så mye som skal til for å glede meg her i gården.
Bare det å få lov til å gå ut å løpe en rolig langtur på 2t og 27,5km ga meg en slik gla følelse og overskudd at det rett og slett er utrolig.

Og da er vi ved sakens kjerne:
Trening er medisin for kroppen og sjel, og gir så mye positivt inn i hverdagen at hver treningstime brukt gir det 10 dobbelte tilbake i økt livskvalitet og livsglede.
Så dere som ikke har oppdaget det ennå: Kom dere ut og tren.


På bildet ser du forresten undertegnede og Håvard kniver under Oslo maraton i 2004. Jeg er han tullingen som løper med hansker...

NM triathlon - Norgesmester i 4. plasser

Da kan jeg nok en gang konstatere at jeg er norgesmester i 4. plasser. Ingen over ingen ved siden av!
Som vanlig en sur plassering , og ikke helt det jeg hadde håpt på. I ettertid så ser jeg at den treningen som er gjort etter IM Sveits og frem til NM ikke har vært god nok. Treningsmessig har det gjennomsnittlige timeantallet ligget på ca 4timer i uka. Og det skal ikke være mulig å vinne ett NM med så lite trening. Det positive er at jeg er i så god form jeg kunne forvente, og var med på å prege løpet.
Svømmingen gikk greit og var oppe av vannet som nr 2 etter spesialsvømmer Magnus. Ragnar klarte jeg å kvitte meg med på 3. runden og følte jeg hadde en grei svømming, selv om det er kavete og rotete å komme seg opp på land og løpe ut i vannet igjen hele 3 ganger før vi får lov å sette oss på sykkelen. Hyggelig for publikum og muligheter for fotografen til å kunne ta noen bra bilder. Men alle deltakerne jeg snakket med hadde satt pris på 2 runder istedet for 3. Nok om det...

Vel ute på sykkelen syntes jeg det gikk greit og jeg trødde det jeg var god for. Valgte å kjøre offensivt og heller la det stå til. Tok kjapt igjen Magnus og satt da i ledelsen frem til 25km. Og bak meg lå Ragnar og koste seg og bare venta til det rette øyeblikket med å trå til. Så etter 25km kom han og suste rett fra meg. Derifra og inn var det ikke like gøy og moralen var synkende. Prøvde å gire meg opp på løpingen, men kjente at beina ikke var 100% på slutten av sykkeletappen.
Så vel ute på løpingen var det bare å finne den rytmen og farten jeg var god for å se hva det holdt til. Første runden holdt jeg avstanden frem til Ragnar og syntes det gikk rimelig greit. Vel ute på 2. runden var det litt tyngre og de forb... langrennsløperne
kom og løp i fra meg. Der i fra og inn var det bare å løpe kontrollert da 4.plassen var sikret med god margin.

Alt i alt: Skuffende plassering, men jeg må bare innse at slik som sommeren har vært så kunne jeg kanskje ikke forventet mer. Håpte likevel at det var mer saft i beina og at jeg kunne holdt bedre distansen.
Men det er alltid nye konkurranser og muligheter. Og nå ser det ut som at Ogge Triatlon om 2 uker og Oslo marathon blir høstens utskeielser. Heldigvis ser det ut som at det skal være muligheter for å kunne gjøre en solid jobb med treningen de neste ukene, så får vi satse på at det fører til en fin høstsesong.


Jeg må heller ikke glemme å takke arrangørene for ett fint NM arrangement. Alt går på skinner. Bra løype, godt merket løype og flere løypevakter ute i løypa. Takk til Rye!

Bogstad Treningstriathlon

Først: Bogstad treningstriathlon er en kjempefin treningskonkurranse som arrangeres av medlemmer av Oslo fjord triathlon. Det er bare å møte opp og stille til start. På våren og høsten er det duatlhon, mens det på sommeren er skikkelig triathlon. Ikke så lang: ca 750m svømming -16,5km sykling og 5km løping, men likevel en tøff og bra kvalitetsøkt. Er man interessert i å delta er det bare å finne ut når konkurransene går: www.oslofjordtri.com og møte opp før start.
Et hyggelig og uformelt arrangement som er en mulighet for å prøve den facinerende sporten triathlon.

++++++++++++++++++++++++++++++++++++

På torsdag som var, sånn ca 3. august stilte jeg til start for 2. gang denne sesongen (gang nr. 3 hvis vi inkludererer duathlon). Min eneste målsetning var å få en gjennomkjøring før NM og sjekke hvordan kroppen var etter en heller laber treningsperiode.
For å ta det positive først: Jeg forbedret bestetiden min med ca 1min og vant med nesten 2,5 min. etter å ha klokket inn tiden: 54.17.
Svømmingen var ok for min del, men ikke fornøyd med at jeg ikke klarte å holde beina til Magnus på svømmingen. Var litt for passiv samtidig som jeg mangler litt trøkk på svømmingen akkurat nå, da jeg nesten ikke har vært i vannet siden Ironman Sveits. Vel ute på sykkel fikk jeg kjørt mitt eget løp hele veien og synes det funket ok, men igjen: Det siste lille manglet. Løpingen var vel den delen som gikk best og der jeg forbedret meg mest i forhold til forrige gang selv om jeg følte jeg ikke presset så veldig hardt. Dvs. på slutten prøvde jeg å dra på litt, men tok den ikke helt ut. Litt synd i ettertid at jeg manglet 2 sekunder på Ketils løyperekord.
Vi får heller gjøre ett hederlig forsøk neste gang.
Alt i alt en god gjennomkjøring som gir meg noen arbeidsoppgaver frem til NM:

+++++++++++++++++++

Mine arbeidsoppgaver:

*Jeg må få kjørt ett par tøffe svømmeøkter slik at svømmingen sitter litt bedre. Jeg har litt å gå på der.
* Jeg trenger litt mer fart på sykkel. Så frem til NM blir det fokus på fartsøkter.
* Løpingen: Den er vel egentlig der jeg vil ha den, men litt fintuning kan likevel være på sin plass. Og da vet jeg hva jeg vil gjøre....

Og forhåpentligvis holder dette til å kunne gjennomføre ett NM som jeg kan være fornøyd med sånn i etterkant.

Arild


Så alt i