Oslo maraton + litt av hvert

Det er lenge siden siste oppdatering nå, men i perioder så blir det fokus på litt andre ting enn bare å skive på bloggen sin, trene og å trene andre. Og i denne perioden har disse andre tingene tatt mye fokus og energi at det liksom ikke har vært så viktig å skrive her. Men noen ting kan være verdt å nevne:
++++++++++++++++++++++++++
Lanzarote: Det er klart. Det blir en ukes ferie på månepalasset Lanzarote i november. Først og fremst ferie, men sikkert daglige treningsøkter. Vi drar ned sammen med Horten banditten Rune Stålstrøm m familie så det blir hyggelig.

++++++++++++++++++++++++++
Oslo maraton: Til søndag er det maraton i Oslos gater igjen. Da Oslo borgere generelt og kommunale myndigheter spesielt er allergisk mot folk som løper rundt i Oslos gater og hindrer trafikken noen timer på en søndag, er løype lagt i det området hvor færrest folk påvirkes: Nede ved sjøen. Fordelen er en flat og rask løype. Ulempen er lite publikum. Men totalt sett spiller vel ikke det noen rolle.
Uansett: Det blir min første reine maraton siden Oslo for 2 år siden og jeg har ambisjoner om å forbedre tiden fra forrige gang på 2.43. Fysisk er jeg i stand til det, og forhåpentligvis mentalt også. Jeg gleder meg i allefall og forholdene er meldt til å bli gode, så her er det bare å trå til!

I'm a Buseman

På torsdag ble jeg Buseman! Ikke i negativ for stand at jeg ligner på en Buseman (kanskje noen mener det?). Det jeg mener er at jeg var med på sesongavslutningen i triathlon på Bogstad: Natt triathlon med svømming, sykling og løping i mørke med skumle Busemenn jagende bak.
Spesiell og morsom konkurranse som jeg vant greit.
Nr 2 opp av vannet etter Magnus, men tok kjapt ledelsen på sykkelen og syklet rimelig greit selv om det var første sykkeltur siden Ogge triathlon. Syklingen ble en kald affære og hadde ikke noe særlig følelse på føttene eller hendene da jeg skulle skifte til løpingen. Slet litt med skoskifte da. Begynte å løpe ca 1min etter bestetiden min så det er jeg rimelig fornøyd med. Litt mer tid og kluss i vekslingene. Litt anderledes og svømme å sykle i mørke, men nødvendigvis ikke så mye tregere enn å gjøre det i dagslys.
Løpingen var litt anderledes. For den var mørk, virkelig mørk store deler av løpingen og sleit litt med å holde trøkket oppe og finne fotfeste underveis. Litt nølende løping ble det. Det som også er spesielt med løpingen var å løpe med ei hodelykt som lyste opp en meter foran deg. Fikk ett helt annet perspektiv på løpsfarten enn det som var reelt.
Vant likevel en grei seier uten å måtte ta den helt ut. Følte meg rimelig grei i kroppen, men litt baktung etter å ha lagt på meg ett par kilo siden NM. Her må det skjerpings til de siste ukene frem mot Oslo maraton.

Bastøfergen er oppskrytt

I helgen gjorde jeg noe som ikke så mange andre har gjort før: Svømt strekningen Horten - Moss. 12km over fjorden. Og ikke bare for å ha gjort det, men for å prestere en tid som ingen andre har gjort før. Og det ble gjort.
Her må jeg skynde meg å legge til at jeg ikke gjorde dette alene. Det var Rune Stålstrøm og meg som tok turen sammen og dro nytte av hverandre og jobbet sammen for en bra tid.
Strekningen er liksom litt sånn krysse den engelske kanal, men bare litt kortere format. I forkant visste vi at det var noen som hadde svømt distansen litt under 3t, men vi var likevel ikke helt sikker på nøyaktig bestetid. Det vi visste var at Rune hadde svømt distansen på 3.24 for noen år siden. Vi var fast bestemt på å kjøre hardt for å få en best mulig tid som det skulle være vanskelig å slå i etterkant.
Denne gangen brukte vi våtdrakt som skulle gi oss endel lettere tur. Sånn opprinnelig heter det seg at slike rekorder settes uten bruk av drakt, men en fett prosent nærmere 5% så sa det seg selv at det ikke var mulig å klare om jeg ville eller ikke. Jeg kunne selvfølgelig brukt sommeren til å legge på meg 20 kg for å ha ett skikkelig fettlag på kroppen, men det fristet ikke det heller.

Vel nok om det. Initiativet til turen var det Rune som tok. Det var også han som ordnet alt det praktiske i forhold til følgebåter, gi beskjed til de rette myndigheter mm. Jeg bare satt meg i bilen lørdag morgen 05.20 og kjørte til Horten jeg.

Etter å ha sjekket strømforholdene og fin studert kartet, ble det bestemt at avreisested ble ca 2km nord for fergekaia i Horten, men selvfølgelig på Horten siden. Ideen her var å krysse over til Jeløya og komme helt inn til land der. Der skulle vi dra Sørover mens vi holdt oss lengst inne mot land. Når vi nådde sørspissen var det bare å holde rimelig tett avstand til land før vi til slutt dro over den siste biten til Moss og opp på stranda der. Distansen er litt lengre enn korteste vei i fergeleia, men ved å gjøre det slik kunne vi i større grad dra nytte av strømmen og tidevannet for å få en optimal tur. "Det er bedre å kjempe med strømmen, enn mot den"!

Så 07.40 var vi underveis. Vi begynte litt forsiktig og fant en fin rytme og satte kursen mot Jeløya. I forhold til bølger og strøm så skulle det være den verste biten, så likegreit å bli ferdig med den med engang.
Etter ca 10min fant vi marsjfarten og dunket avgårde. Jeg personlig er en utålmodig sjel og etter ca 15min begynte jeg å lure på når vi fikk drikken vår for første gang. Avtalen var etter 30min og deretter hvert 20min. Som sagt jeg begynte allrede å bli utålmodig, så dette lovet ikke bra for fortsettelsen. Med mindre jeg begynte å fokusere på andre ting: Hvilken herlig dag det var, hvor bra kroppen fungerte, hvor privilgert jeg er som får lov til å bruke lørdag morgen til å gjøre en slik egotripp. Og plutselig gikk tiden fortere: Plutselig var det drikking, og en kjapp prat med Rune før vi staket ut kursen videre. På neste drikking så var Jeløya merkbart nærmere og vi kjente at det gikk unna.
Videre frem mot Jeløya så lå vi stort sett ved siden av hverandre og presset jevnt og trutt. Og det funket meget bra selv om det teoretisk skal være raskere å ligge i beina på hverandre. Men det er liksom litt det å se at den andre jobber, og ikke minst at den andre er der. Ligger du foran og drar, så vet du ikke om den andre virkelig følger deg eller ikke. Så blir du litt usikker, så begynner du å snu deg og så går det likevel ikke så fort som det kunne gjort.
Vel inne v Jeløya var det ny drikke og kursen langs land ble staket ut. Og der skremte vi en fisker som lurte fælt på hva vi holdt på med. Han hadde garantert ikke sett noe slikt før. På dette strekket dro Rune jevnt og trutt og jeg lå bak og vaket i bølgene.
Vel rundt sørspissen dro jeg fram og la meg i tet og gjorde min del av jobben.
På dette punktet skjønte vi at det ble en god tid og vi bestemte oss for å kutte en drikkestasjon, og heller la det stå til inn til Moss.
Den siste halvtimen fikk vi selskap at det vi hadde vært så heldige å slippe frem til nå: Brennmaneter. Til gjengjeld brant de litt ekstra godt nå!
Heldigvis slapp jeg unna med endel på beina og armene som ikke var dekket av våtdrakta. Og når det ikke er verre enn det så er det bare å ignorere det, og la det stå til.

Så etter 2t.30min var i i mål. Eller vi hadde fast grunn under føttene og kunne rusle opp på land på Mosse siden.
Herlig å ha gjort det, men samtidig litt sånn rar følelse: Jøss var det ikke verre, og nå er det gjort: Hva nå?
Det er litt som jeg sier: Det er veien til målet som er det viktigste, og når målet er nådd, så er det litt sånn tom følelse i deg. Du er glad, du er fornøyd og stolt, men nå er det unnagjort og du begynner å tenke på nye utfordringer.