Noen tanker om det rare spillet om en ball

Ja jeg snakker om fotball. De som spiller fotball er sikkert hyggelige folk og seriøse i sitt arbeid og alt det der, men det er noe jeg ikke skjønner med fotball, penger og det der.
Nå om dagen bytter spillere klubb på samme måte som andre folk bytter undertøy. Og hver gang de gjør det ramler det noen millioner i lommene til spillerne, noen agenter og ymse bakmenn. I den nye klubben så får til til en lur finte en eller annen gang i en eller annen kamp. Og obs så er markedsverdien økt betraktelig hvis jeg forstår TV kommentatorene rett. En annen gang så får de ett lykketreff mot motstandernes mål og scorer. Og vips: Markedsverdien er økt litt til. Og slik fortsetter det.

I det siste har jeg tenkt om hvordan ville dette sett ut hvis vi overførte dette særegne fenomenet til en annen idrett. Vi kan jo sånn helt tilfeldig velge triathlon. Er det ikke en sport? Vi kunne for enkelthetens skyld bruke en gla mosjonist fra bibelbelte og kalle han triatlhon proff.

Denne nykonventerete triathlonproffen drar over til triathleters mekka: Hawaii for å vise seg frem for potensielle sponsorer. Og de følger han med argusøyne og nykvesset penn og sjekkhefte og er klar for å skrive ut sjekker med gaffel hvis han overbeviser.

Og allrede i starten av konkurransen så briljerer den unge lovende: Rett etter starten får han inn noen perfekte svømmetak hvor all kraft lagt i armene blir transformert til en vanvittig fart.
Speedos representant noterer flittig: Når han klarer 5 slike tak. Tenk på potensiale han har. Er sikkert verd 100.000 dollar og noen svømmebriller. Resten av svømmingen er ikke like bra og han er ikke først opp av vannet, men for en maktdemostrasjon han hadde i de takene han hadde i begynnelsen..
Vel ute på sykkel så følges den unge lovende tett av agenter for store sykkel lag og leverandører. Og der ute i lavaen da alt ser helsvart ut bokstavelig talt: I beste fall blir det en ordinær sykkeletappe, sånn midt på treet. Sånn ca slått av en 100-200mann. Men som sagt: Plutselig våkner villdyret og den unge lovende gjør ett halssprekkende solostunt og på 5 minutts innsats foreserer han styggfort opp i feltet og avanserer flere plasser. Telefonene gløder og Bjarne Riis er på banen: En slik mann med slike stayer egenskaper må vi jo bare ha til vårklassikerene. Skal vi si en minnelig lønn på ett par mill.
Alt dette vet ikke den unge lovende ennå, mens vi lesere bare aner nyansene av en ny karriere som bare kan gå en vei: Til himmelen. Den unge lovende har jo allerede brilljert i opp til 5 min (nesten 5min og 10sek hvis vi ikke glemmer svømmetakene). Og konkurransen er jo ennå ikke 6timer på vei. Dette kan jo bli helt hinsides bra.
Men først er det en maraton: Klarer unge lovende å få til en maraton som det svinger av? Agentenes øyne er nå rettet mot unge lovende som med en god maraton kan avansere til en topp 100 plassering hvis alt stemmer. Men husk han har vist ett vanvittig potensiale så langt. Kan han fortsatt overbevise: Og igjen: På matstasjonen ved mile 19 nede ved Energy lab, så viser han igjen sin klasse: En matstasjonsforsering som lukter svidd mens han som en sulten ulv hiver i seg drikke uten at man med det blotte øye klarer å se at farten reduseres.
Nike som har sendt ned big boss himself: Phil Knight rister på hodet i vantro som han ikke tror det han ser. Glem Lance og han derre Jordan: Her er det den unge lovende som det skal satses på. Og når Nike satser snakker man man store penger og egen kolleksjon: Nike Splash etter drikkestasjons forseringen.

Men igjen: Unge lovende er fortsatt uvitende om dette der han sliter seg mot mål på en grei plassering og 25. plass i klassen sin. Altså solid, men likevel en av mange på denne konkurransen som sikkert er verdens tøffeste endagskonkurranse. Men han har vist opptil flere glimt av storhet underveis og har til tider briljert i korte perioder ( ja faktisk i ca 6 minutt er det blitt nå), slik at vi bare kan ane potensiale til denne unge lovende.
Det er jo bare rett og rimelig at the big guys vifter med pengesedlene. Er det ikke?

Og slik er fotballverden i dag..

Oslo maraton - DNF

Did Not Finish!
Det er flaut det! Var liksom litt over det stadiet at jeg ikke fullfører det jeg begynner på, men i dag var det skade relaterte greier som tok meg.
Siden forrige søndag har jeg slitt med hamstringsproblemer som jeg innbiller meg er en strekk. Bak begge bein. Mandag og tirsdag så vraltet jeg en liten liten runde og det kjentes ikke godt ut, men heller ikke verre enn at det var mulig å løpe. Men for sikkerhetsskyld så ble det hvile dag på onsdag og torsdag før jeg testet beina korte turer fredag og lørdag. Kjentes mye bedre ut og det var en optimistisk mann som gikk til sengs lørdags kveld.
+++++++++++++++++++

Løpet startet greit, men jeg åpnet litt kjapt første 5km da jeg valgte å følge første store gruppa. De løp 3.35 -3.40 km tider og det var litt kjapt. Jeg justerte ned farten etter vending og fant en fin cruisefart på CA 3.45-3.50 på km, og det kjentes bra ut. Passerte 10km på ca 37.10 og var i rute. Holder farten greit utover Frogner kilen og har det komfortabelt og bra. Opp den lille bakken opp til opp mot Bygdø går det fortsatt strykende, men når jeg vender nesen nedover for en liten bakke ned igjen, så låser det seg bak lårene og det blir vondt å løpe. Klarer likevel å holde farten sånn noenlunde ut mot vending, men nå er det ikke bra. Etter 17 km skjønner jeg at det er tull å prøve å holde farten oppe da smertene blir verre og verre og jeg reduserer farten betraktelig og jogger inn til mål. Og det er ikke noe god følelse disse siste km. Stopper etter passering 1/2 på 1.22 uten at det spiller noen rolle. Løpet var over og jeg har ikke gjennomført.
++++++++++++++

Så nå er sesongen over. Noen dagers pause. Litt lengre pause fra løpingen for å bli bra, så er det vel å begynne så smått igjen i løpet av oktober. Og målet til neste år?
Vel. Holde magen inne og ha det gøy. Kanskje være med på Masters NM i svømming. Kanskje Ironman Frankfurt og kanskje ingen ting... Time will show.