En enkel setesdøl?

For først å oppklare noen ting: Mine gener stammer fra trauste solide bondefolk som er vokst opp langt inne i Setesdalen, slik at jeg kan slå meg på brystet å si at jeg er 50% setesdøl. Og det ikke så aller verst, synes jeg. Så overskriften er ikke ment som noe negativt overfor setesdøler. Heller tvert i mot. Og i samme slengen får jeg vel nevne at de andre 50% er ekte Kristiansands gener. Eller som gamle TV mannen Kjell Kristian Rike sa til meg en gang: "En kristiansander er egentlig bare en flat panna Setesdøl som skalla "haue" i amerika båten da han kom ned fra dalen for å emigrere til Amerika og ble stående igjen på havna i Kr.sand med vondt i "haue" og hatten i hånda..."

Nei, nå mista jeg visst fokus igjen: Poenget. Her om dagen skulle jeg ha en langtur på beina med en god venn og solid langdistanse løper. Pga. diverse om stendigheter hadde jeg da ikke virkelig løpt langturer siden i mai engang, og i den siste tiden generelt sett trent lite.
Så da jeg fredag kveld gjorde klart tøyet og utstyret, så gledet jeg meg som en unge. Jeg spratt ut av senga lørdag morgen og kunne ikke vente med å komme meg avgårde.
Så da jeg 08.30 lørdag morgen satt i bilen på vei til møtestedet på Bogstad (vi løper i Sørkedalen) så gledet jeg meg virkelig og så frem til en 2 timers hyggetur løpende og sosialiserende.

Det var da over kaffekoppen i bilen jeg tenkte: Jeg er enkel. Det er ikke så mye som skal til for å glede meg her i gården.
Bare det å få lov til å gå ut å løpe en rolig langtur på 2t og 27,5km ga meg en slik gla følelse og overskudd at det rett og slett er utrolig.

Og da er vi ved sakens kjerne:
Trening er medisin for kroppen og sjel, og gir så mye positivt inn i hverdagen at hver treningstime brukt gir det 10 dobbelte tilbake i økt livskvalitet og livsglede.
Så dere som ikke har oppdaget det ennå: Kom dere ut og tren.


På bildet ser du forresten undertegnede og Håvard kniver under Oslo maraton i 2004. Jeg er han tullingen som løper med hansker...