tirsdag, oktober 16, 2007

race report

Racerapport:

Ja. Da kommer den. Race rapporten. Hvordan jeg opplevde World Ironman championship lørdag den 13. Oktober.
Nå har jeg fått løpet litt på avstand og har fått mulighet til å få stivheten ut av beina og til å reflektere litt over hvordan det egentlig gikk. Men det siste for komme litt senere. For det innebærer en dypere analyse av løpsutviklingen og hva jeg kan lære og hva jeg kan gjøre bedre neste gang. Hvis og om det blir noen neste gang
Men som sagt: Konkurransen.
Våknet frisk og rask lørdag morgen etter nesten 6 timers god søvn. Det er sjelden jeg får før ett slikt løp.
En lett frokost med litt korn og brødskive med ost ble unnagjort kjapt og gæli. En stor kopp Kona Kaffe ble det også.
For å slippe stresse var vi tidlig avgårde til starten for å få gjort unna alle de formelle tingene. Herlig å rusle ned til start i short og t-shirts.
Når man kommer ned så ser man det enorme apparatet som er i gang for å hjelpe oss utøvere. Så mange frivillige eller volunteers som her har jeg aldri sett på noen konkurranser noengang.
Så her var det bare å følge strømmen: Bodymarking, videre bort og inn i skifteområdet. Hjelp til å pumpe opp dekkene. Hjelp til alt.
Prøvde å varme godt opp på land da jeg visste at jeg måtte ligge stille i vannet i nesten 15min for å få posisjonen på 1. Rad.
Jeg var tidlig klar og i vannet ca 06.40. Da fikk jeg ca 5-8min svømming før det var å stille opp i vannet på 1. Rad. Og her ligger du og trøkker vannet på en imaginær linje som alle prøver å tøye mens dommere på surfebrett presser oss triathleter tilbake. I år var det skikkelig kamp for plass på 1. Linje, men det gikk greit.
Da starten gikk var det 25min kjapp svøm før fri linje og ingen foran meg. Posisjonerte meg deretter etter de som kom opp fra siden og fikk en rimelig bra posisjon langt fremme i feltet.
Passerte båten og vendepunkt på 25min. Men vet klok av skade at veien tilbake er lengre. Totalt sett ble det 56.30 på svømmingen og blant de fremste. Så vidt jeg har sett i ettertid: 5.plass i klassen opp av vannet.
Skifte til sykkel gikk kjapt: Av med svømmedrakta og på med startnummer. Løp bort til sykkel og fikk på tempohjelmen og så kjapt ut. Litt knoting opp Palaniroad med å få føttene i sykkelskoa, men tross alt: Rimelig greit i gang.
Først nå begynner vel egentlig løpet og fikk det jeg selv oppfattet som en grei rytme og grei fart i motvinden ut mot Hawii. Blir passert av endel underveis, men ikke verre enn fryktet. Synes alt i alt at det ikke kjøres så aggresivt og vilt som forrige gang. På vei opp de drøye bakkene til Hawi kommer plutselig sidevinden og det først vindkastet er alltid en overraskelse: Vinden tar tak i forhjulet og jeg mistet nesten styringen. Da er det bare å holde ekstra godt fast i styret og jobbe videre oppover. Etter vendepunktet kommer gamle proffsyklist Jalabert opp på siden og forbi. Skulle gjerne ha klart den farten videre.
Videre går syklingen helt greit videre uten den helt store spruten, men ut på Queen K på tilbakeveien blir det ett slag i trynet: Det som jeg trodde skulle være medvind tilbake basert på at vi hadde motvind ut samt at da vi trente i løypa på søndag så var det medvind. Den gang ei. Vinden kom rett i trynet og jeg psyka ut. De neste 3 milene var ukonsentrerte og dårlig kjørt før jeg skjerpet meg og økte farten de siste 20km for å avslutte syklingen sånn ok. Totalt sett 5.24 på sykkel, Egentlig ikke så mye å skryte av, men sånn innefor det man kan vente med min sykkeltrening.
Ut på løp var ambisjonene høye og jeg planla og kjøre ut offensivt. Men med engang ut på løp så kjentes det ikke bra ut. Var dau og varm i kroppen og hadde ikke det drivet jeg ville ha. Fant likevel en grei rytme utover Ali Drive sånn etterhvert og synes det gikk sånn måtelig.
På vei opp Palani skjærte det seg og jeg måtte gå opp. Og videre ut på Queen K kjentes det ikke bra ut. Måtte gå gjennom alle matstasjoner og spise og drikke som aldri før, men det løsnet liksom ikke. Så siste ½ marathon var veldig lang og tøff for en sliten mann.
Men kom selvfølgelig i mål, men ikke akkurat på den måten jeg hadde håpet på. Løpetiden ble 3.40 og slutt tiden 10.06.56.
Så på mange måter er jeg ikke helt fornøyd, men det er to ting jeg har lært meg de siste årene jeg har holdt på med dette:
Du skal alltid være fornøyd når du fullfører en IM. Nyt opplevelsen. Uansett.
En Ironman er den ultimate test og tiden lyver ikke. Den gjenspeiler ditt nivå. Bortforklaringer gjelder ikke her!
Så jeg må bare holde kjeft. Nye dagene og go følelsen og rett og slett kose seg.!
Malaho!

fredag, oktober 12, 2007

Dag 4,5 og 6




Aloha!
Jeg begynner nå og miste tracket på dagene vi har vært her, men her kommer en liten rapport fra tirsdag og onsdag og torsdag.
Tirsdag:
Det er tydelig at det begynner å nærme seg. Nå kryr det virkelig av triathleter i gården og i går fikk vi også hilst på de andre norske deltakerne: Solveig m familie og Thomas med kona.
Men først litt om tirsdagens løpetur: Hannes Hawaii Tours som vi reiser med arrangerer endel felles turer og treninger. Og i går var det løping i Energylab. Vi ble sluppet av 3 km før
nedgangen til Energylab og løp til Energylab. Ned til vending og tilbake igjen. Alt i alt 10km. Det er tydelig at mange brenner mye krutt på slike turer. Og av ett felt på ca 100mann så hadde jeg endel foran meg, selv om jeg for tiden regner meg selv for å være i meget god løpeform. Inne i turen la jeg inn 2*5min i sone 3 som gikk greit og kontrollert.
På vei opp fra Energylab kjente vi for alvor varmen med vinden i ryggen og sola midt på himmelen. For på denne dagen skinte solen fra skyfri himmel og det var temperaturer som ligner på det som det skal være her på Hawaii. Herlig! Slik får jeg energi av!
Senere på dagen var det nasjonsparaden hvor vi for første gang traff alle de norske. Med mann og barn( Solveig) og sine bedre halvdeler fra undertegnede og Thomas var vi behørig representert på Hawaii!
Nasjonsparaden ble avsluttet på Expoen hvor jeg og Espen fikk lurt med gamle kara Mark Allen og Dave Scott på felles bilde. Som dere ser er jeg større og sterkere enn gamle Markie boy!
****************************************
Onsdag:
Onsdag var vel egentlig en veldig rolig dag. Dagen begynte med en aldri så liten svømmetur i min nye Xterra Volocity drakt som visstnok skal være lynkjapp. Time vill show…. God var den i allefall.
Etter solslikking og avslapning ble det en liten sykkeltur på ettermiddagen hvor også lette intervaller med 2*5min ble kjørt i grei fart. Nå er jeg nesten klar, og det viktigste av trening er unnagjort nå! Nå er det og holde kroppen i gang slik at den ikke dovner vekk.
Det er ikke sikkert at alle som leser dette bare er interessert i å høre om treningen som gjøres her, men det liksom det mye av tiden her dreier seg om. Eller. Det er jo ikke mye tid som tross alt brukes på trening, men når vi ikke trener så gjør vi noe av følgende: Soler oss ( ikke Espen, men jeg og Anne setter pris på å slappe litt av i solen). Vi shopper. Og siden det ikke er så mye annet å shoppe her enn sånn Ironman souvenirer så blir det til at vi kjøper litt sånn også. Antagelig er det bare han Age grouperen på noen og 50 som fullfører på 15timer og fikk en lotteryspot som bruker mer penger på slike IM ting enn det jeg gjør. Vi spiser. Ikke det at vi spiser så enormt mye og til alle døgnets tider, men alle måltider spises ute og det går med litt tid til å komme seg til ett sted å spise. Spise og sosialisere tar litt tid, men hyggelig er det jo. Frokosten spiser daglig på hotellet og etter X antall dager med det samme så begynner vi å bli lei frokosten. Akkurat nå gleder jeg meg bare til søndags frokosten som er litt mer solid her på hotellet: Da skal det bli spesiallaget omelett etter eget ønske. Det skal bli X antall pannekaker med mer sirup på enn det jeg bruker av den slags resten av året. Må bare få kjørt den konkurransen først.
Torsdag:
Torsdag er hviledagen før løpet. Det vil si: En aldri så liten morgenløpetur ble det. Men bare lett lunk på Alii Drive før frokost.
Ellers så ble det sightseeing mye av dagen. Vi kjørte ut og så på endel av sykkelløypa og var på ett av de bedre resortene ute i lavaen. For å nyte solen sett fra en annen vinkel. Få seg lunsj og Kona kaffe ett annet sted enn på de vanlige stedene. Og for å shoppe litt. Ett behagelig tidsfordriv før pastapartiet.
For kl 6 var det årets pastaparty! Vanligvis er ikke pastaparty noe jeg gidder å bruke tid på, men IM Hawaiis pastaparty er ett must for alle deltakerne å være på. Ikke fordi maten er så enorm, men rett og slett for underholdningen, showet og stemingen. Det er den kvelden det slår deg at IM er venter rundt neste sving.
Og selvfølgelig på en sik dag så tar man på seg sin fineste Hawaii skjorte og smiler fint til kamera! (eller rettere sagt: Den mest blomstrete og billigste skjorta som var tilgjengelig på Wal-Mart: 12 dollar! Nesten gratis).
Kanskje kommer en liten oppdatering til før selve løpet! Men inntil da: Jeg er så klar som jeg kan bli, bortsett fra at jeg må ordne bremsevaieren på sykkelen som røk i går. Regner med at det er lett å skaffe meg en ny en!

tirsdag, oktober 09, 2007

Dag 3 og 3: Sykkel og sightseeing

Aloha!

Så var vi her igjen med en liten kjapp oppdatering. Ikke noe spennende å fortelle annet enn at dagene går fort og akklimatiseringen går greit. Ingen problemer med varmen som er snill i år med ca 28-30 grader på maks. Det har til og med vært litt regn hver dag her. Døgnrytmen er også grei, men forferdelig trøtt om kveldene og skikkelig morgenfugl fra 05.30.
På søndag fikk vi muligheten til å sykle løypa på den måten at vi ble transportert ut til Hawii ( vendepunktet på sykkeletpappen) og syklet tilbake. Det ble en fin tur hvor vi fikk sjekket løypa og også blitt forberedt på vindforholdene. Ned fra Hawii var det rett og slett skummelt enkelte steder med sidevind som tok så tak i hjulene at det var mildt sagt ubehagelig.
Totalt sett var det en fin tur og en god gjennomkjøring som ble gjort i grei fart med noen kontrollerte drag ut i lavaen.
Totalt ble 86km unnagjort på 2t.30min som er 35 i snitt. Greit med unnabakker i starten og endel vind i ryggen hjalp jo på litt på den farten..
Og som dere ser på bildet: Ikke tvil om hvem som er min arbeidsgiver!

Og så var det dagen i dag - mandag. Som sikkert er tirsdag for dere da vi ligger litt på etterskudd her i gården.

Ja i dag har det kun vært lett jogg til Piren og en solid svøm. og fra i dag merker vi at det begynner å bli folksomt om morgenen. Da vi var der 07.00 så krydde det av folk i vannet og på land, så nå begynner det å bli alvor for noen. Det er jo bare 5 dager igjen.

Resten av dagen gikk med til sightseeing. Med vår nyleide Chrysler med automat gir freste vi over til andre siden av øya hvor vi var i en Botanisk hage, spiste lunsj i storbyen Hilo ( vel stor er jo og overdrive veldig, men litt større sted enn Kona er det jo). Deretter var det over til vulkan parken hvor vi drømte om å se flytende lava. Men det gikk ikke i dag. Mye annet var det likevel å feste til filmrulllen eller minnekortet. Og noen eksempler ligger her.
Så for en gangs skyld blir det andre ting enn triathlon bilder som legges ut!




Ellers er klokken blitt over 21.30 local time og vi er dødstrøtte. God natt!
Mer kommer plutselig

lørdag, oktober 06, 2007

Hawaii - Reisedag og dag 1

Aloha!

Da er vi på nett for hyppige oppdateringer fra Hawaii! Vi har nå nesten "fullført" dag en her på "the Big Island" og alt har gått på skinner frem til nå ( bortsett fra regn på ettermiddagen).

Fredag var den store reisedag med en hinsides lang reisedag på 28timer fra vi dro hjemmefra til vo sto på hotellet. Ruten var Oslo- Amsterdam- San Franciso-Honolulu- Kona. Og sykkelen var faktisk med hele veien. Ingen problemer bortsett fra at trillehjulet på sykkelkofferten ble slått inn. "The Airline company don't cover that" var beskjeden. Og etter å ha reist med slike selskaper noen ganger så er den klare oppfatningen at de fraskriver seg alt ansvar uansett!


Men uansett vi kom greit frem. Trøtte og slitne!!

Dag1: Som de morgenfugler vi er så hoppet vi opp av sengen før 6 om morgenen. Friske og raske (vel antagelig fortsatt litt døgnvill). God og solid frokost før vi rulset ned til Pieren for en morgen svøm. Piren kalles på folkemunne "dig me beach" og her er det masse trimma folk, og man selv føler seg nesten litt utrent.


Men som dere ser Lambertseter svømmeklubb var på plass for å svømme i nydelige omgivelser. Eller hva sier man til 26-27 grader i vannet, klart vann med masse fargerike fisk og delfiner. Ja for ute ved vendepunktet ett stykke til havs svømte vi rett i en flokk m delfiner. Ett flott skue. Skulle gjerne beveget meg i vannet som de..

Og som de sier: Er det definer på plass, så holder haiene seg unna! Formen var også upåklagelig og det var en nydelig svømmetur.

Legger også ved ett bilde av Arild og Espen før vi hoppet i vannet.
Senere på dagen var det tid for en løpetur på 45min og det funket greit det også!
Ellers har første dagen var rolig med lite stress, men med en del shopping eller forsøk på shopping. En bedre lunsj på Java Lava. Java Lava er der alle de store gutter sitter og surfer på nettet og drikker Kona kaffe. Verdens beste kaffe mener noen. Jeg liker den i allefall.
Videre oppdateringer kommer plutselig så følg med!

















































































Men så fikk vi flydd Jumbojet (husk jeg er en enkel sjel i ett enkelt legeme)