tirsdag, juli 03, 2007

Im Germany Del 1: En blodig dag!

Noen ganger når man konkurrerer så skjer det ting som kan påvirke fokuset og som får deg til å glemme litt av det du er med på. Ikke mye, bare litt. Men irriterende nok underveis.
For meg skjedde det nå. Og det begynte med svømmingen. Eller rettere sagt etter en runde på svømmingen da jeg etter å ha løpt opp på land og var på vei ut i vannet for runde to. Bang!
Der kom ett skikkelig smell i foten. Og vondt gjorde det! Bare en stein jeg kom bort i, og ikke noe å gjøre noe med var den umiddelbare tanken.
Jeg tenkte ikke mer på det før jeg kom ut av skiftesonen, slang meg på sykkelen og tråkket det første metrene med føttene opp på sykkelskoen. Blodet sprutet fra foten og sykkelskoen var allrede blitt knallrød. Men hva gjør man?
Første umiddelbare at det var de fine nye sykkelskoene jeg fikk fra Pearl Izumi. Helt nye sko til en pris på nesten 4000kr var estetisk sett helt ødelagte. Neste tanke var: Får jeg foten inn i skoen? Det gikk greit, men gjorde vondt.
Vel ute på sykkelen var det andre ting å tenke på og sykkelen gikk vel rimelig greit.
Og så løp: Ikke mye til syn av en fot, men på med sokker og inn i nye sko måtte jo bare gjøres for å kunne komme i mål. Og igjen: Det gjorde mest vondt når jeg tok på skoen.

Løpingen gikk smertemessig over all forventning, men skoen ble bare rødere og mine nye Asics Tri Noosa fikk langsomt en ny farge.
Vel i mål var kommentaren fra medical staff: " Did you finish with this foot" og da de hørte at jeg hadde kjørt med dette siden svømmingen: " You're crazy!"

Såret burde blitt sydd, men de hadde ikke utstyret og endte med å rense og bandasjere. Vel hjemme i Norge ristet legevakta på hodet og mente at kollegene i Tyskland ikke hadde peiling og var sinna for at de ikke gjort noe mer ut av det. Såret ble igjen renset og stripset etter alle kunstens regler, og sammen med en stivkrampesprøyte var jeg klar igjen.
Så nå er det noen rolige dager slik at såret kan gro, og så er det full rulle frem mot Hawaii!
Å som jeg gleder meg til å begynne å trene igjen....




Ingen kommentarer: