Gratulerer Per Christian og Ketil

Forrige helg gikk Ironman Germany av stabelen og der var det 2 nordmann som kvalifiserte seg for den største av alle Ironman konkurranser: Ironman Hawaii. Begge to er utøvere som jeg har jobbet med frem mot denne konkurransen. Selvfølgelig kjempegøy at mine treningsprinsipper fungerer og har gitt meget bra fremgang på disse to utøverne. Men uansett hvordan man vrir og vender på det: Det er utøveren selv som er ansvarlig for resultatet og må gjøre jobben. Og en jobbdag på en Ironman er en lang hard dag på jobben, hvor det er mye som kan skje. Så nok en gang: Gratulerer så mye Per Christian og Ketil. Dette er skikkelig morro. På bildet ser du forresten Per Christian under laktat test på sykkel. Dvs. han er fortsatt i oppvarmingsfasen og kan tillate seg å dra en spøk med treneren... Til høyre Ketil (bildet stjelt fra Oslofjord sidene- Dere får ha meg unnskyldt) som akkurat har punget ut startkontinten til Hawaii på drøye 3000 kr.

lykke til med forberedelsene frem mot Hawaii. Jeg skal være tilstede og gjøre alt jeg kan for at dere er i "tip top" shape når starten går den 21.oktober!

Sånn ser det ut når jeg sykler bakker i Sveits. Dette bildet er tatt på vei opp "Heartbrake Hill" eller hva de kalte den, men den bakken var det bare koselig å sykle opp.
Legg merke til min nye tempohjelm. Er den ikke kul?

På løpingen ser jeg fortsatt rimelig sprek ut, men synet kan bedra.....

Og ellers ser dere alle at jeg bruker Pearl Izumi tøy. Verdens beste tri- shorts! Og signleten sikeså.

Mageproblemer - Hva spises undveis?

Som noen av dere har fått med seg så ble løpingen min i Sveits litt amputert pga. mageproblemer. Og hva skyldes det?
Svaret er at jeg vet rett og slett ikke. Men for kanskje å bli litt klokere så prøver jeg å nøste opp litt ting her.
Først: Magen min er generelt kranglete året rundt, men det er forskjellige formen for disse problemene. Og problemet denne gangen var en smerte på en måte som jeg aldri har opplevd tidligere.
I fjor mente jeg å finne resepten som løste det ernæringsmessige under Ironman og praktiserte dette med hell under Ironman Tyskland og Ironman Hawaii. Nå i Sveits var resepten kopiert ned til minste detalj.
Skal ikke plage dere med detaljer, ett lite gløtt i hva jeg gjør og hvordan jeg tenker kan være på sin plass:Under svømmingen tar jeg naturlig nok ikke til meg næring eller drikke. Vel ute på sykkelen, bruker jeg ca 30min på sykkelen før jeg har kommet inn i rytmen og begynner mat og drikke rutiner. Vel jeg begynner å drikke med en gang ut på sykkelen, men da kun vann i egen blanding (dvs vann, vitaminer, glutamin). Ideen er å ikke tilføre magen næring (som krever ekstra blodtilførsel ned til mageområdet, da den må jobbe hardere for å starte å fordøye dette )i begynnelsen når blodet og hjertet har nok med å pumpe ut oksygenrikt blod der det trengs: I beina. Dette er viktig helt i begynnelsen av løpet når kroppen går fra å jobbe liggende og i hovedsak med arm/overkropp til å jobbe med beina på sykkelen.

Når tingene setter seg på sykkelen så begynner jeg å spise og drikke. Spiser totalt 5 Protein og energybarer underveis sammen med litt annet. Og drikker ubegrenset( sportsdrikk). Jeg slutter å spise ca 30min før jeg begynner på løpingen for å roe ned magen litt før jeg begynner siste etappe, men drikker helt inn.

Vel ute på løp, så begynner jeg å drikke sportsdrikke fra første stasjon og holder meg i utgangspunktet til det. I Sveits så opplevde jeg sportsdrikken på første drikkestasjon så sterk at jeg fikk store problemer med magen med engang. Om den virkelig var sterk eller om det bare var magen som mente det, vet jeg ikke.
Ett par km etter denne stasjonen kom problemene: Hadde vondt i nyrepartiet som er vanlig og ikke noe å tenke over. Men fikk skikkelig krampetendenser i magepartiet som var så vondt at jeg ikke klarte å opprettholde farten. For sikkerhetsskyld så slakket jeg av på startnummer båndet så det ikke skulle være for stramt. Kanskje hadde jeg strammet det litt for hardt? Men likevel ikke strammere enn det jeg vanligvis fester det.

Vel slik situasjonen nå var at det var mindre vondt når jeg løp rolig og veldig vondt når jeg økte farten, så det siste var umulig.
Underveis gikk det opp og ned og stort sett så fungerte det bra når jeg var forsiktig med hva jeg drakk og holdt meg til lite vann underveis. Dessverre en dårlig kombinasjon med 30 grader i skyggen. Spesielt 2. runden var ille. På 3 runden begynte det å bli bedre, men tapte tid på grunn av ett helt normalt do besøk, men kroppen og magen begynte å fungere. Jeg måtte bare ha lange gå pauser for å absorbere næring i form av utvannet cola. Bortsett fra det så begynte tingene å fungere. På siste runden ble det en lang gåperiode etter 1. drikkestasjon for å få nødvendig næring og væske inn i kroppen. Deretter klarte jeg å komme inn i løpemodus og klarte faktisk å øke farten etterhvert. Og de siste 5km var problemene vekke og jeg kunne holde min 4.15 fart på km. Løpet skulle vart litt lengre...

Så totalt sett så vet jeg faktisk ikke hva som var galt, men som nevnt: Kanskje sterk drikke på drikkestasjon, stramt startnummerbelte. Andre årsaker vet jeg ikke, da problemene var helt anderledes enn det jeg tidligere har erfart.
Det jeg vet 100% at det ikke var er: Jeg kjørte ikke for hardt på sykkelen. Jeg er en ekstremt slowstarter og sov gjennom store deler av sykkeletappen på en veldig kontrollert puls og intensitet.
Varmen var det heller ikke da jeg fikser den biten bra. Jeg tenkte faktisk ikke en tanke om at det var varmt ute. Jeg merket rett og slett ikke de 30 gradene. Det er faktisk da jeg koser meg...

Så ble jeg noe klokere? Tja. Kanskje
Ble dere noe klokere? Tjei. Sikkert ikke.

Ironman Switzerland - En oppsummering

Ja, så er jeg nok engang i mål på en Ironman. Nr 12 er gjennomført. Fornøyd? Tja....
Vel som jeg nevnte i forrige innlegg: Jeg er fornøyd med at jeg nok en gang har fått kroppen i form før start. Og at jeg derfor skulle være fornøyd uansett. Men likevel en liten småskuffende følelse har jeg likevel.

Og løpet da:

Svømmingen gikk greit. Utfordringen er at proffene har 50m forsprang som er vanskelig å utligne. Så den første gruppen med de beste proffene gikk avgårde. Jeg klarte ikke å komme helt opp til den, selv om jeg passerte endel proffer på vei opp mot teten. Ble en stund ligge i dødens alene etter tetgruppen, men avventet litt og ble innhentet av gruppe nr. 2 som det var meget lett å ligge sammen med. Så jeg hadde egentlig en grei svømming som kostet lite. Hadde visstnok beste svømmetid i klassen min og sånn ca 20 totalt. Alt i alt en solid og grei svømming.
Sykkel: Syklingen var en 60km runde som ble kjørt 3 ganger med 3 solide stigninger. En lang og bratt, en kortere og ikke så veldig bratt og en kort og bratt. Den første bakken tok ca 15min å komme opp. Snittfarten går betraktelig ned på det strekket der....
Syntes at syklingen gikk greit, selv om jeg taper til de beste, men jeg holder nesten rundetidene og relativt sett så holder jeg tilnærmet jevn fart i motsetning til de fleste. Fra å bli frakjørt av alle sammen på de to første rundene i den lange bakken, kjørte jeg fra alle på siste runden og kjørte opp bakken over minuttet raskere enn på 1. og 2. runden. Så som vanlig våkner jeg utover i løpet. Spise og drikke rutinene gikk greit og jeg fikk i meg alt jeg trengte og følte meg pigg underveis, og var klar for å avslutte deg jeg hadde begynt på....

Men da måtte jeg jo løpe solid. Og med engang jeg begynte å løpe var tanken; Yess... Løpebeina er på plass. Dette kommer til å gå bra. Åpnet fint og greit på ca 4.15 fart og det gikk greit de første 5km. Men etter det begynte jeg å store mageproblemer. Vet egentlig ikke hva det var, men det var store krampetendenser og rett og slett meget vondt...Jeg måtte senke farten betraktelig. Det som var verre var at jeg ikke klarte å ta til meg næring: Alt kom opp igjen. Og jeg måtte gjøre en kynisk vurdering: Magen tåler ikke næring, den sliter også med drikke, for smertene ble bedre når jeg ikke drakk. Så jeg gikk drastisk ned på drikke - Drakk kun vann og da en liten kopp på 2.hver drikkestasjon. Selvfølgelig altfor lite. Men vurderingen var: Ødelagt mage eller kollaps pga. dehydrering.
Når jeg kjente at jeg måtte ha drikke, så måtte jeg gå gjennom drikkestasjonen og fylle opp to begre med utvannet cola og gå forsiktig mens jeg drakk langsomt. Deretter måtte jeg gå en 5-10min til det begynte å sette seg litt, også var det å begynne å løpe igjen. Spesielt 2. og 3. runden var ille. Det var mer survivalmodus og ikke helt jeg hadde planlagt.
Heldigvis begynte det å bli litt bedre på siste runden og jeg avsluttet bra på siste runden. Tror jeg hadde min beste runde på den siste runden. Brøytet meg rett og slett frem og løp ned på 4. min på km de siste 5km. Tok til og med en i spurten på oppløpssiden.
Så jeg kom da i mål på 9.49.13 med 52.43-5.10.15 og 3.43.39 på maraton.

Så slik som det ble må jeg nesten være fornøyd, men skulle gjerne vært mageproblemene foruten. Men det er jo endel av gamet. Og tiden du fikk i mål er den tiden du klarte den dagen. Så enkelt er det. Men skulle gjerne ha sittet i dag med dønn slitne bein og en følelse av å ha vært skikkelig i kjelleren. Den følelsen savner jeg idag....

Pre race briefing

Nei jeg er ikke på race briefing. Jeg tenkte jeg skulle briefe alle 2 lesere om hva som har skjedd de siste dagene siden siste oppdatering.
Først så har jeg lært at det nytter ikke bare å komme med bærbar PC (nesten tom for batterier)og strømkabel når du glemmer strømadapter. Hvorfor kan ikke alle land bruke vanlige strømadaptere som vi har i Norge?

Nok om det
Etter tirsdagens svømkeøkt hadde jeg en kombiøkt på Sognsvann på onsdagen. Der krysset jeg Sognsvann T/r før jeg løp to runder rundt og vannet. Og utifra tider på kryssingen og løpingen rundt vannet kan jeg banne på at vannet er blitt mye mindre!! Så distansene for SRM må endres!

På torsdag var det reisedag, og på reisedager blir det rolig med trening. Eneste som ble gjort var en aldri så liten løpetur m Tim da vi kom frem på kvelden. Og igjen: Beina er fine og klare.

Ellers så skjer det ikke så mye her. Vi er en liten norsk kontigent som finsliper sablene for å gjøre seg klar til kamp, og gleder seg til i morgen.

For min del er jeg allrede meget fornøyd: Jeg har klart å fått en skrøbelig og daff kropp til å komme i knallform. Og da har jeg oppnådd det jeg ville. Ved systematisk og kontrollert trening har jeg satt mange elementer sammen, utfordret meg selv i forhold til å presse kroppen litt ekstra. Kjempet for å få hverdagen til å gå i hop for å få kroppen i form. Og det har jeg klart.
Nå har jeg ingen press på meg. Jeg har oppnådd det jeg har strebet etter de siste månedene og jeg er fornøyd. Fornøyd uansett hvordan det faktisk går i morgen. Jeg er i en formmessig tilstand som det er en nytelse og glede å nok en gang kunne kjenne på kroppen. Hva det holder til i morgen vet jeg selvfølgelig ikke, men det spiller ingen rolle. Formen er på topp og jeg er klar. Og jeg gleder meg nok en gang som en unge.

Og løpsopplegget i morgen: Ha det gøy. Spise og drikke godt på syklingen og gå ut å løpe en solid maraton. Og svømme kan jeg....

Følg gjerne med live på :http://vnews.ironmanlive.com/

Og for å komme i stemning (og fordi overføringskabelen til kameraet ligger i Oslo) legger jeg ved ett bilde av en fornøyd nordmann fra Hawaii i fjor.

Og til dere Seigmenn: Lykke til alle sammen!!!