Ironman Germany- del 2: Race Report

Og slik ser jeg ut 6 om morgenen. Rimelig trøtt, men likevel sånn noenlunde klar for en lang dag. Det er alltid litt spesielt å stå i vekslingsområde og gjøre klar sykkelen, ordne med mat og drikke og samtidig vite at jeg skal bruke resten av dagen på å konkurrere.

Uansett: Jeg var så klar som jeg kunne blitt og formen er så bra som det var mulig å få den med den tiden jeg hadde til rådighet og den tiden jeg har brukt på trening i vinter og vår. Uansett: Om jeg der om morgenen skulle ønsket at jeg hadde trent noen timer ekstra i uka, så hadde det ikke hjulpet. Med 30min til jeg måtte være klar i vannet så var det ikke så mye trening jeg kunne få gjort..

Svømmingen: Som vanlig stilte jeg meg på første rad og merket allrede der en mer aggresiv stemning enn det jeg vanligvis opplever. Det var nesten som NM i triathlon hvor alle 30 deltakere skal ta rotta på meg og ingen andre. Når starten gikk kom jeg rimelig kjapt fri og hadde klar bane frem til jeg begynte å ta i igjen proffene som startet med 25meter forsprang. Klarte dessverre ikke å ta igjen de første og frem til 1. bøye ble jeg liggende midt i 2. gruppe. Frem mot andre bøye så klarte jeg å avansere i det feltet og kom meg avgårde. Men tetfeltet var for langt fremme og det ble å ligge alene de neste bøyene. Etter drøye 2000m var det opp på land for å løpe noen meter over land før det var å slenge seg i vannet for runde nr 2. Dessverre klarte jeg å kjøre foten i en stein på vei ut på andre runde og resultatet kan leses i forrige blog. På den siste runden tok jeg noen plasser til og kom opp av vannet på 52.55. En tid jeg er fornøyd med, men litt for langt frem til de beste. Men visstnok beste svømmetid i min klasse (med 469 deltakere).

Sykkel: Kom fort ut på sykkel og knotet litt med å få en blodig fot i sykkelskoene, samt starte sykkelcomputeren. Men likevel en kjapp veklsling og jeg kom var fort i gang på motorveien ned til Frankfurt sentrum. Der ventet to runder på noen og 80km før jeg kunne sette sykkelen fra meg. Sykkeletappen gikk rimelig greit, men var muligens litt passiv og kjørte litt for kontrollert. ikke helt fornøyd med at jeg brukte 2min lengre tid på runde nr 2. Pacingmessig er det jo bra også i forhold til at det blåste opp på 2 .runde. Og tross alt: De fleste kjører runde 2 5-15 minutt senere enn 1. runde. Totalt sett ble det sykkel på 5.03, noe som er veldig likt det jeg gjorde for 2 år siden og absolutt godkjent.

Løping: Skifting til løp begynte litt klumsete: Jeg klarte å få med meg feil pose inn i skifteteltet, og måtte løpe tilbake for å finne riktig pose. Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg åpnet posen i første omgang og ikke kjente igjen skoene som lå der. Men som sagt: litt knoting og somling så ble det ut på løping. Følte meg umiddelbart sterk og la ut i en fart som tilsvarer ca 3t på maraton. Første runden gikk på 46 min inkludert ett nesten to minutt langt do besøk var en fin åpning i så måte. Etter en ca. 17km ble det litt tyngre og jeg justerte ned farten litt. Gadd ikke engang og prøve å følge Faris Al Sultan da han passerte meg med en runde. Passerte 2 runder på ca 1.35 og lå fortsatt an til en grei tid. Dessverre ble 3.runden veldig tøff og inkluderte 3 ganger tømming av magen og ett do besøk til. Slet litt da, men mobiliserte litt da jeg passerte Tim som var igang med sin første runde. Var rimelig glad jeg ikke hadde så mange runder igjen. På siste runden var det fortsatt tungt, men det er noe med at når man skjønner det nærmer seg mål så klarer man alltid å mobilisere. Og de siste 4km var gøye. Ikke i den forstand at det gikk lett, men det at jeg og to andre hadde en skikkelig duell gående. Jeg passerte en med 4km igjen, som økte farten og fulgte meg. Så passerte vi en til som også hang seg på. Og farten økte betraktelig. Vi tok igjen flere som var på vei mot mål og ingen klarte å følge. Over brua siste gang med 1,5km igjen så var farten ca 4min på km og det svei noe skikkelig. Droppet den ene, men med 500m igjen så måtte jeg slippe han ene som hadde fulgt. Kompenserte litt med å passere to andre inn mot mål. Og endelig var det oppløpsiden og spurt inn til mål. Overlykkelig over nok en gang å ha gjort det. Nok en gang kommet i mål på en solid tid. Ironman nr. 13 i boks! Mission completed! 9.31.23 ble offisiell sluttid. Og det holdt kun til 28.plass i klassen. Maken til høyt nivå har det aldri vært på en Ironman konkurranse noengang. Heldigvis konkurrerer jeg ikke for plasseringen, men for den gode opplevelsen og en solid tid. Og det klarte jeg nok en gang. På bildet ser du jeg og Vigleik (kom i mål på 9.58 - Ny pers!) som to lykkelige gutter med medaljen rundt halsen.

Den siste oppturen kom dagen etter da kvalifiseringen til Verdensmesterskapet på Hawaii var i boks. 390 Euro fattigere i startkontigent, men veldig lykkelig. Da har jeg mulighetene til å oppfylle tankene som svirret i hodet da jeg hadde det tyngst under løpet: "F.. Skulle ønske jeg hadde trent mer til denne konkurransen. Klarer jeg Hawaii med dette løpet skal jeg trene som en villmann frem til 13.oktober, og jeg skal vise hva jeg virkelig klarer!". Om jeg klarer å toppe dette løpet på Hawaii gjenstår og se, men jeg skal iallefall gjøre ett ærlig forsøk.

Nå skal jeg nyte noen dager. Bli bra i foten. Ha noen dager ferie. Bygge terrasse, male hus, stelle i hagen og alle de andre tingene som er utsatt og utsatt gjennom våren.

God sommer alle sammen!