Svømme NM del 2:

400m IM:

For første gang siden tidlig 90 tall svømte jeg 400m Im i konkurranse. Og for de som lurer på hva det er,så er det en av de vondeste øvelsene som finnes i svømming: 100m Butterfly, 100m rygg, 100m bryst og 100m Fri.
Målet var å klare den norske mastersrekorden i klassen. Og det gikk nesten! Men evigunge Nyhus var likevel langt foran meg, og jeg måtte nok en gang ta til takke med 2. plassen etter Øyvind.
Løpet i seg selv var greit nok, men med en litt vel tøff åpning på første 100m. Ryggen og brysten ble liksom litt sånn survival modus før jeg klarte å ta meg greit sammen og avslutte fri biten rimelig greit. Kom i mål på 5.11 og noe, og er vel rimelig fornøyd med det.

4*50m Fri:

Etter 50m fri på stafetten i går ble jeg oppgradert til 4*50 Fri laget vårt i yngste mastersklasse. Og selv med 400m IM i kroppen gikk det alldeles strålende. Vi vant klart og jeg avsluttet siste etappe med å presse tiden enda litt lengre ned: 25.4 fikset jeg nå på siste etappe.
Sammen på laget var Tommy, Odd Roar, Rune og meg.

100m IM:
På søndag var det 100m IM på planene individuelt. Og i ettertid kan jeg vel si at dette var øvelsen hvor jeg absolutt ikke fikk det til. Det begynte med at jeg rotet og klarte å glemme svømmebrillene og badehetta sånn rett før start og var rimelig stressa på det. Fikk tak i noen andre svømebriller, men ingen badehette.
Selve svømmingen gikk da under pari og hadde jevnt dårlig hele veien, selv om spesielt bryst etappen var begredelig. Jeg fikser ikke brystsvømmingen for tiden (eller har vel egentlig aldri fikset den!).
Så her ble det en 4. plass med tiden 1.06.5. Og det er faktisk senere enn i fjor!


4*50m Fri- Mixed:
Dagen ble avsluttet med en mixed stafett: to gutter og to jenter. Her gikk det vel egentlig som forventet, bortsett fra at jeg klarte å få disket laget med tjuvstart. Noe jeg mener var en tvilsom abgjørelse. Men uansett: Disket ble vi og jeg er synderen! Så ingen topp plassering her.


Oppsummering:

Sånn totalt sett endte NM masters med 3 gull, 2 sølv og en bronse. Og det er jeg fornøyd med. SÅ nå er jeg skikkelig gira på å fortsette trøkket på svømmingen.
Men først er det London maraton. Og nå er det litt under 5 uker igjen, så her er det bare å komme seg ut på trening!

NM Svømming

Som nevnt i en tidligere blogg så jeg jeg i helga i aksjon under NM i svømming. Riktig nok for masters, eller veteraner som man kaller det på godt norsk.
Selv om svømming er en del av triathlon så er det likevel en vesensforskjell å svømme korte distanser i bassenget enn å svømme en 3800 på en Ironman.
Uansett så har jeg svømt og så langt er resultatene slike:

100mF:
Årets første øvelse på min gamle hjemmebane. Var rett og slett pissenervøs og redd for å mislykkes. Standarden på 100m F er under minuttet og i fjor så feilet jeg totalt med å miste svømmebrillene og kave som en tulling.
Så jeg hadde litt selvpålagt press på meg.
Løpet gikk over all forventning: Jeg åpnet moderat på 28.48 og avsluttet sterkt med retur på 29.45. Spesielt 3. 25m var sterk. Litt stiv på slutten, men ikke mer enn det må være og slutt tiden ble tislutt 57.93.
Er rett og slett kjempefornøyd og fikk en bra start på konkurransen.
Her ble det 3. plass.

4*50m medley stafett:
Jeg hadde ankeretappen her og kjørte en sterk 50m på 25.79. Vi vant med solid margin og fikk tiden 1.56.86. Og på laget svømte Rune, Bjør Harald Tommy og meg.
Solid innsats!


800m Fri:

Dette burde kanskje være parade grenen min, men er absolutt min dårligste øvelse under NM. Heligvis var konkurransen i klassen moderat slik at jeg klarte å dra i land seieren på en tid hårfint under 10min: 9.59.45. Åpnet 400m på 4.57.22.
Nei dette var ikke bra nok selv om tiden var 8 sekund raskere enn i fjor.

100m BF:
I dag lørdag, så åpnet jeg med en liten BF øvelse. Gikk vel egentlig ok, men følte jeg kavet litt mye og klarte ikke å avslutte 100%. Men igjen endel bedre enn i fjor og tiden på 1.04.00
Med en åpning på ca 30.3. Her ble det 2. plass, men ble gruset skikkelig av vinneren.

Og det var oppdateringen så langt....

Sesongplan for gla' mosjonisten

Ja vi er nå kommet til mars og sesongen begynner å nærme seg for noen og enhver. Faktisk er det allrede noen nordmenn som har vært i det store utland og kjørt sine Ironman konkurranser.
For min del er jeg glad det er en stund til jeg skal i aksjon. Men før jeg starter på Ironman Germany, så er det noen andre ting som står på tapetet:

Masters NM i svømming 16-18 mars
Årets første konkurranse står på planen da. Jeg stilte opp på hjemme bane i fjor og stiller også i år på min gamle hjemmebane, nemlig Kristiansand.
Øvelsene mine der er: 100m Butterfly, 100m og 400m medley, 100m og 800m Fri. I tillegg blir det sikkert en stafett eller to for Lambertseter
For min del blir det å prøve å komme i svømmeform og gjøre noen gode tider som en litt eldre mann på 36 år kan være fornøyd med. Og akkurat nå er det 100m Butterfly og 400m medley som ser ut til å kunne bli mine beste øvelser.
Konkurransen kan følges på nettet: www.livetiming.no

London maraton 22.april:
Ett større mål for sesongen er London maraton. For tiden samler jeg km og klarer å logge ca 100km i uka. Må være ærlig nok til å si at det ikke blir så mange mil på sykkel, men det skal jeg ta i neste omgang. Målet der er å komme under 2.40 og aller helst så langt som mulig under. Kanskje pers som er på 2.35? På en maksimal dag så kan det kanskje gå. Men time will show...
Akkurat nå er jeg småoptimistisk..
Også der er det mulig å følge konkurransen på nettet:http://www.london-marathon.co.uk/

Ironman Germany 1.juli:
Sesongens store mål er helt klart Ironman i Tyskland i en løype som jeg har meget gode erfaringer med. Og jeg satser selvfølgelig på å kunne gjøre noe alla det samme løpet som sist, og aller helst litt kjappere. I forhold til forrige gang så skal det være minutter å hente både på sykkel og løp. Men det avhenger selvfølgelig av en god vårsesong med mange gode timer trening, og spesielt mange fine timer på sykkelsetet.
Og forhåpentligvis så holder det til å kvalifisere seg til Ironman på Hawaii.
Konkurransen følges live her: www.ironmanlive.com mens konkurransens offisielle hjemmeside er denne: http://www.ironman.de/

NM triathlon 2007:
Må vel nesten satse på en NM medalje i år og satser på å bite fra meg på denne "sprinten" i år. Hvor godt jeg klarer å prestere avhenger litt av hvordan sommertreningen går. Forhåpentligvis blir det ikke en 4 ukers oppussingsprosjekt gjennom hele sommeren, men muligheter for god hvile etter Ironman Germany og endel bra kvalitetstrening frem mot NM.

Og ellers:

Vel. Det tar jeg som det kommer. Jeg kommer garantert til å stille opp på noen treningsduatlon/ triathlon på Bogstad. Jeg har også lyst til å få med meg noen flere løp i Norges Cupen i triathlon i år, og der er rimelig sannsynlig at Gøteborg triatlhon og Oslo triathlon er endel av årets sesong.
Sånn helt på starten av sesongen så er det ikke usannsylig at det blir en 1/2 maratobn i Fredrikstad.

Ironman Hawaii?
Først skal jeg kvalifisere meg, og så skal jeg se om det passer å bruke tid og penger på dette i år igjen. Lysten er tilstede, men det er endel andre faktorer som også spiller inn. Så endelig avgjørelse tar jeg når jeg forhåpentligvis har kjørt på en slik måte at jeg kvalifiserer meg.

På nett igjen!

Da er tiden inne for å oppdatere bloggen igjen.
Siden sist har det vært mye jobb m å få alt sammen oppe å gå igjen etter at Pc'en ble stjålet. Nå begynner jeg å komme i mål. Det eneste som mangler nå er endel passord for å komme inn på hjemmesiden min: www.arildtveiten.com Så slik det er nå så kan jeg ikke oppdatere den. Så derfor ønsker jeg alle 2 lesere fortsatt en god jul.
Men dere skal vite at det står ikke på evnen. Ei heller viljen. Står vel mest på webmaster som skal sende meg den siste informasjonen...

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Treningsmessig så går tingene også rimelig greit. Fokus nå er å komme i svømmeform til NM masters i midten av mars. Og for hver svømmetrening jeg får gjort så går det litt lettere og lettere. Jeg er fortsatt ikke i noen konge form, men jeg tror at jeg skal klare å komme i form denne gangen også.
Viktigere for meg nå er London maraton 22. april http://www.london-marathon.co.uk/
Så løpingen er prioritert for tiden. Forrige uke ble det 90km, men skal komme meg opp i over 100km i uken de neste månedene. Og jeg trenger noen mil på beina hvis jeg skal klare å komme i en slik form at jeg kan være i nærheten av pers. Og pers. Det er på 2.35. Så jeg har noe å strekke meg etter, det er helt klart da.

Og syklingen da: Vel. Det er vel den som kunne vært bedre. Trøsten er at jeg er på sykkelen ute eller inne hver uke, og klarer en kvalitetsøkt i uka.

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Godt Nyttår!

Godt nyttår alle sammen!

Det er alt for lenge siden jeg har blogget her og en av nyttårsforsettene her er å bli flinkere med å skrive her.

Ja nyttårsforsetter. Har selvfølgelig store planer for 2007 og skal bli en helt annen og ny person i året vi er inne i nå! Eller kanskje ikke...

Når jeg tenker meg om så tror jeg nok vi fortsetter som vi alltid har gjort, men kanskje med noen små justeringer til det bedre.

Det nye året begynte fint: Godt i rute jobbmessig. Treningsmessig var det bare fryd. To dager i begynnelsen av året ødela alt sammen og fikk meg kjapt og brutalt ned på bakkejorda igjen:
Først innbrudd i bilen og Pc'en med all viktig informasjon forsvant. Veldig mye jeg ikke har back up av og det blir på mange måter å starte på nytt igjen.
At også en sekk med mye treningstøy, Ipod mm. forsvant er bare en liten parantes i denne sammenheng.
Jeg ble rett og slett satt ut ett par dager og i min sløve periode klarte jeg å miste lommeboken min ( eller rettere sagt glemme den). Og så var rabalderet igang igjen. Heldigvis kom den til rette senere på kvelden.

Alt i alt: En mareritt start på året og jeg må jo bare håpe at fortsettelsen blir mye bedre!

Så alle sammen: Stå på!

Noen tanker om det rare spillet om en ball

Ja jeg snakker om fotball. De som spiller fotball er sikkert hyggelige folk og seriøse i sitt arbeid og alt det der, men det er noe jeg ikke skjønner med fotball, penger og det der.
Nå om dagen bytter spillere klubb på samme måte som andre folk bytter undertøy. Og hver gang de gjør det ramler det noen millioner i lommene til spillerne, noen agenter og ymse bakmenn. I den nye klubben så får til til en lur finte en eller annen gang i en eller annen kamp. Og obs så er markedsverdien økt betraktelig hvis jeg forstår TV kommentatorene rett. En annen gang så får de ett lykketreff mot motstandernes mål og scorer. Og vips: Markedsverdien er økt litt til. Og slik fortsetter det.

I det siste har jeg tenkt om hvordan ville dette sett ut hvis vi overførte dette særegne fenomenet til en annen idrett. Vi kan jo sånn helt tilfeldig velge triathlon. Er det ikke en sport? Vi kunne for enkelthetens skyld bruke en gla mosjonist fra bibelbelte og kalle han triatlhon proff.

Denne nykonventerete triathlonproffen drar over til triathleters mekka: Hawaii for å vise seg frem for potensielle sponsorer. Og de følger han med argusøyne og nykvesset penn og sjekkhefte og er klar for å skrive ut sjekker med gaffel hvis han overbeviser.

Og allrede i starten av konkurransen så briljerer den unge lovende: Rett etter starten får han inn noen perfekte svømmetak hvor all kraft lagt i armene blir transformert til en vanvittig fart.
Speedos representant noterer flittig: Når han klarer 5 slike tak. Tenk på potensiale han har. Er sikkert verd 100.000 dollar og noen svømmebriller. Resten av svømmingen er ikke like bra og han er ikke først opp av vannet, men for en maktdemostrasjon han hadde i de takene han hadde i begynnelsen..
Vel ute på sykkel så følges den unge lovende tett av agenter for store sykkel lag og leverandører. Og der ute i lavaen da alt ser helsvart ut bokstavelig talt: I beste fall blir det en ordinær sykkeletappe, sånn midt på treet. Sånn ca slått av en 100-200mann. Men som sagt: Plutselig våkner villdyret og den unge lovende gjør ett halssprekkende solostunt og på 5 minutts innsats foreserer han styggfort opp i feltet og avanserer flere plasser. Telefonene gløder og Bjarne Riis er på banen: En slik mann med slike stayer egenskaper må vi jo bare ha til vårklassikerene. Skal vi si en minnelig lønn på ett par mill.
Alt dette vet ikke den unge lovende ennå, mens vi lesere bare aner nyansene av en ny karriere som bare kan gå en vei: Til himmelen. Den unge lovende har jo allerede brilljert i opp til 5 min (nesten 5min og 10sek hvis vi ikke glemmer svømmetakene). Og konkurransen er jo ennå ikke 6timer på vei. Dette kan jo bli helt hinsides bra.
Men først er det en maraton: Klarer unge lovende å få til en maraton som det svinger av? Agentenes øyne er nå rettet mot unge lovende som med en god maraton kan avansere til en topp 100 plassering hvis alt stemmer. Men husk han har vist ett vanvittig potensiale så langt. Kan han fortsatt overbevise: Og igjen: På matstasjonen ved mile 19 nede ved Energy lab, så viser han igjen sin klasse: En matstasjonsforsering som lukter svidd mens han som en sulten ulv hiver i seg drikke uten at man med det blotte øye klarer å se at farten reduseres.
Nike som har sendt ned big boss himself: Phil Knight rister på hodet i vantro som han ikke tror det han ser. Glem Lance og han derre Jordan: Her er det den unge lovende som det skal satses på. Og når Nike satser snakker man man store penger og egen kolleksjon: Nike Splash etter drikkestasjons forseringen.

Men igjen: Unge lovende er fortsatt uvitende om dette der han sliter seg mot mål på en grei plassering og 25. plass i klassen sin. Altså solid, men likevel en av mange på denne konkurransen som sikkert er verdens tøffeste endagskonkurranse. Men han har vist opptil flere glimt av storhet underveis og har til tider briljert i korte perioder ( ja faktisk i ca 6 minutt er det blitt nå), slik at vi bare kan ane potensiale til denne unge lovende.
Det er jo bare rett og rimelig at the big guys vifter med pengesedlene. Er det ikke?

Og slik er fotballverden i dag..

Oslo maraton - DNF

Did Not Finish!
Det er flaut det! Var liksom litt over det stadiet at jeg ikke fullfører det jeg begynner på, men i dag var det skade relaterte greier som tok meg.
Siden forrige søndag har jeg slitt med hamstringsproblemer som jeg innbiller meg er en strekk. Bak begge bein. Mandag og tirsdag så vraltet jeg en liten liten runde og det kjentes ikke godt ut, men heller ikke verre enn at det var mulig å løpe. Men for sikkerhetsskyld så ble det hvile dag på onsdag og torsdag før jeg testet beina korte turer fredag og lørdag. Kjentes mye bedre ut og det var en optimistisk mann som gikk til sengs lørdags kveld.
+++++++++++++++++++

Løpet startet greit, men jeg åpnet litt kjapt første 5km da jeg valgte å følge første store gruppa. De løp 3.35 -3.40 km tider og det var litt kjapt. Jeg justerte ned farten etter vending og fant en fin cruisefart på CA 3.45-3.50 på km, og det kjentes bra ut. Passerte 10km på ca 37.10 og var i rute. Holder farten greit utover Frogner kilen og har det komfortabelt og bra. Opp den lille bakken opp til opp mot Bygdø går det fortsatt strykende, men når jeg vender nesen nedover for en liten bakke ned igjen, så låser det seg bak lårene og det blir vondt å løpe. Klarer likevel å holde farten sånn noenlunde ut mot vending, men nå er det ikke bra. Etter 17 km skjønner jeg at det er tull å prøve å holde farten oppe da smertene blir verre og verre og jeg reduserer farten betraktelig og jogger inn til mål. Og det er ikke noe god følelse disse siste km. Stopper etter passering 1/2 på 1.22 uten at det spiller noen rolle. Løpet var over og jeg har ikke gjennomført.
++++++++++++++

Så nå er sesongen over. Noen dagers pause. Litt lengre pause fra løpingen for å bli bra, så er det vel å begynne så smått igjen i løpet av oktober. Og målet til neste år?
Vel. Holde magen inne og ha det gøy. Kanskje være med på Masters NM i svømming. Kanskje Ironman Frankfurt og kanskje ingen ting... Time will show.

Oslo maraton + litt av hvert

Det er lenge siden siste oppdatering nå, men i perioder så blir det fokus på litt andre ting enn bare å skive på bloggen sin, trene og å trene andre. Og i denne perioden har disse andre tingene tatt mye fokus og energi at det liksom ikke har vært så viktig å skrive her. Men noen ting kan være verdt å nevne:
++++++++++++++++++++++++++
Lanzarote: Det er klart. Det blir en ukes ferie på månepalasset Lanzarote i november. Først og fremst ferie, men sikkert daglige treningsøkter. Vi drar ned sammen med Horten banditten Rune Stålstrøm m familie så det blir hyggelig.

++++++++++++++++++++++++++
Oslo maraton: Til søndag er det maraton i Oslos gater igjen. Da Oslo borgere generelt og kommunale myndigheter spesielt er allergisk mot folk som løper rundt i Oslos gater og hindrer trafikken noen timer på en søndag, er løype lagt i det området hvor færrest folk påvirkes: Nede ved sjøen. Fordelen er en flat og rask løype. Ulempen er lite publikum. Men totalt sett spiller vel ikke det noen rolle.
Uansett: Det blir min første reine maraton siden Oslo for 2 år siden og jeg har ambisjoner om å forbedre tiden fra forrige gang på 2.43. Fysisk er jeg i stand til det, og forhåpentligvis mentalt også. Jeg gleder meg i allefall og forholdene er meldt til å bli gode, så her er det bare å trå til!

I'm a Buseman

På torsdag ble jeg Buseman! Ikke i negativ for stand at jeg ligner på en Buseman (kanskje noen mener det?). Det jeg mener er at jeg var med på sesongavslutningen i triathlon på Bogstad: Natt triathlon med svømming, sykling og løping i mørke med skumle Busemenn jagende bak.
Spesiell og morsom konkurranse som jeg vant greit.
Nr 2 opp av vannet etter Magnus, men tok kjapt ledelsen på sykkelen og syklet rimelig greit selv om det var første sykkeltur siden Ogge triathlon. Syklingen ble en kald affære og hadde ikke noe særlig følelse på føttene eller hendene da jeg skulle skifte til løpingen. Slet litt med skoskifte da. Begynte å løpe ca 1min etter bestetiden min så det er jeg rimelig fornøyd med. Litt mer tid og kluss i vekslingene. Litt anderledes og svømme å sykle i mørke, men nødvendigvis ikke så mye tregere enn å gjøre det i dagslys.
Løpingen var litt anderledes. For den var mørk, virkelig mørk store deler av løpingen og sleit litt med å holde trøkket oppe og finne fotfeste underveis. Litt nølende løping ble det. Det som også er spesielt med løpingen var å løpe med ei hodelykt som lyste opp en meter foran deg. Fikk ett helt annet perspektiv på løpsfarten enn det som var reelt.
Vant likevel en grei seier uten å måtte ta den helt ut. Følte meg rimelig grei i kroppen, men litt baktung etter å ha lagt på meg ett par kilo siden NM. Her må det skjerpings til de siste ukene frem mot Oslo maraton.

Bastøfergen er oppskrytt

I helgen gjorde jeg noe som ikke så mange andre har gjort før: Svømt strekningen Horten - Moss. 12km over fjorden. Og ikke bare for å ha gjort det, men for å prestere en tid som ingen andre har gjort før. Og det ble gjort.
Her må jeg skynde meg å legge til at jeg ikke gjorde dette alene. Det var Rune Stålstrøm og meg som tok turen sammen og dro nytte av hverandre og jobbet sammen for en bra tid.
Strekningen er liksom litt sånn krysse den engelske kanal, men bare litt kortere format. I forkant visste vi at det var noen som hadde svømt distansen litt under 3t, men vi var likevel ikke helt sikker på nøyaktig bestetid. Det vi visste var at Rune hadde svømt distansen på 3.24 for noen år siden. Vi var fast bestemt på å kjøre hardt for å få en best mulig tid som det skulle være vanskelig å slå i etterkant.
Denne gangen brukte vi våtdrakt som skulle gi oss endel lettere tur. Sånn opprinnelig heter det seg at slike rekorder settes uten bruk av drakt, men en fett prosent nærmere 5% så sa det seg selv at det ikke var mulig å klare om jeg ville eller ikke. Jeg kunne selvfølgelig brukt sommeren til å legge på meg 20 kg for å ha ett skikkelig fettlag på kroppen, men det fristet ikke det heller.

Vel nok om det. Initiativet til turen var det Rune som tok. Det var også han som ordnet alt det praktiske i forhold til følgebåter, gi beskjed til de rette myndigheter mm. Jeg bare satt meg i bilen lørdag morgen 05.20 og kjørte til Horten jeg.

Etter å ha sjekket strømforholdene og fin studert kartet, ble det bestemt at avreisested ble ca 2km nord for fergekaia i Horten, men selvfølgelig på Horten siden. Ideen her var å krysse over til Jeløya og komme helt inn til land der. Der skulle vi dra Sørover mens vi holdt oss lengst inne mot land. Når vi nådde sørspissen var det bare å holde rimelig tett avstand til land før vi til slutt dro over den siste biten til Moss og opp på stranda der. Distansen er litt lengre enn korteste vei i fergeleia, men ved å gjøre det slik kunne vi i større grad dra nytte av strømmen og tidevannet for å få en optimal tur. "Det er bedre å kjempe med strømmen, enn mot den"!

Så 07.40 var vi underveis. Vi begynte litt forsiktig og fant en fin rytme og satte kursen mot Jeløya. I forhold til bølger og strøm så skulle det være den verste biten, så likegreit å bli ferdig med den med engang.
Etter ca 10min fant vi marsjfarten og dunket avgårde. Jeg personlig er en utålmodig sjel og etter ca 15min begynte jeg å lure på når vi fikk drikken vår for første gang. Avtalen var etter 30min og deretter hvert 20min. Som sagt jeg begynte allrede å bli utålmodig, så dette lovet ikke bra for fortsettelsen. Med mindre jeg begynte å fokusere på andre ting: Hvilken herlig dag det var, hvor bra kroppen fungerte, hvor privilgert jeg er som får lov til å bruke lørdag morgen til å gjøre en slik egotripp. Og plutselig gikk tiden fortere: Plutselig var det drikking, og en kjapp prat med Rune før vi staket ut kursen videre. På neste drikking så var Jeløya merkbart nærmere og vi kjente at det gikk unna.
Videre frem mot Jeløya så lå vi stort sett ved siden av hverandre og presset jevnt og trutt. Og det funket meget bra selv om det teoretisk skal være raskere å ligge i beina på hverandre. Men det er liksom litt det å se at den andre jobber, og ikke minst at den andre er der. Ligger du foran og drar, så vet du ikke om den andre virkelig følger deg eller ikke. Så blir du litt usikker, så begynner du å snu deg og så går det likevel ikke så fort som det kunne gjort.
Vel inne v Jeløya var det ny drikke og kursen langs land ble staket ut. Og der skremte vi en fisker som lurte fælt på hva vi holdt på med. Han hadde garantert ikke sett noe slikt før. På dette strekket dro Rune jevnt og trutt og jeg lå bak og vaket i bølgene.
Vel rundt sørspissen dro jeg fram og la meg i tet og gjorde min del av jobben.
På dette punktet skjønte vi at det ble en god tid og vi bestemte oss for å kutte en drikkestasjon, og heller la det stå til inn til Moss.
Den siste halvtimen fikk vi selskap at det vi hadde vært så heldige å slippe frem til nå: Brennmaneter. Til gjengjeld brant de litt ekstra godt nå!
Heldigvis slapp jeg unna med endel på beina og armene som ikke var dekket av våtdrakta. Og når det ikke er verre enn det så er det bare å ignorere det, og la det stå til.

Så etter 2t.30min var i i mål. Eller vi hadde fast grunn under føttene og kunne rusle opp på land på Mosse siden.
Herlig å ha gjort det, men samtidig litt sånn rar følelse: Jøss var det ikke verre, og nå er det gjort: Hva nå?
Det er litt som jeg sier: Det er veien til målet som er det viktigste, og når målet er nådd, så er det litt sånn tom følelse i deg. Du er glad, du er fornøyd og stolt, men nå er det unnagjort og du begynner å tenke på nye utfordringer.

Ogge triathlon

For første gang på ca 10 år var jeg i går med på triathlon konkurranse på hjemmebane. Eller nesten hjemmebane. Ogge ligger 4,5mil fra Kristiansand så helt hjemme var det jo ikke.

Og det ble en hyggelig opplevelse og en kamp mellom Jon Thorp og meg. Heldigvis ikke en hard kamp da jeg hadde full kontroll hele veien og ledet fra første svømmetak til målgang.

Svømmingen gikk greit og kjørte fort og gæli fra de andre og var opp av vannet 30sekund før Jon og endel større avstand til de andre. På sykkeletappen som er 43 km i en utrolig flott løype holdt jeg unna og til og med økta med noen ørsmå sekunder. Følte jeg hadde rimelig grei trøkk på beina og var fornøyd med syklingen.

På løpingen kunne jeg heldigvis kontrollere og slapp å presse noe særlig. Løpingen er den verste traseen jeg noen gang har løpt i ( og mye kan nok forklares med at jeg ikke liker å løpe i terreng) for store deler av løpypa var på stier som jeg ikke vil karakterisere som stier i det hele tatt, men sikkert sjarmende for de som liker terrengløping. Jeg gjør det ikke og koste meg ikke akkurat "gløgg i hjel" der jeg løp ute i svarteste skauen.

Nok om det: Det ble en kontrollert seier og jeg hadde full kontroll hele veien, og det er alltid en fin følelse.

En enkel setesdøl?

For først å oppklare noen ting: Mine gener stammer fra trauste solide bondefolk som er vokst opp langt inne i Setesdalen, slik at jeg kan slå meg på brystet å si at jeg er 50% setesdøl. Og det ikke så aller verst, synes jeg. Så overskriften er ikke ment som noe negativt overfor setesdøler. Heller tvert i mot. Og i samme slengen får jeg vel nevne at de andre 50% er ekte Kristiansands gener. Eller som gamle TV mannen Kjell Kristian Rike sa til meg en gang: "En kristiansander er egentlig bare en flat panna Setesdøl som skalla "haue" i amerika båten da han kom ned fra dalen for å emigrere til Amerika og ble stående igjen på havna i Kr.sand med vondt i "haue" og hatten i hånda..."

Nei, nå mista jeg visst fokus igjen: Poenget. Her om dagen skulle jeg ha en langtur på beina med en god venn og solid langdistanse løper. Pga. diverse om stendigheter hadde jeg da ikke virkelig løpt langturer siden i mai engang, og i den siste tiden generelt sett trent lite.
Så da jeg fredag kveld gjorde klart tøyet og utstyret, så gledet jeg meg som en unge. Jeg spratt ut av senga lørdag morgen og kunne ikke vente med å komme meg avgårde.
Så da jeg 08.30 lørdag morgen satt i bilen på vei til møtestedet på Bogstad (vi løper i Sørkedalen) så gledet jeg meg virkelig og så frem til en 2 timers hyggetur løpende og sosialiserende.

Det var da over kaffekoppen i bilen jeg tenkte: Jeg er enkel. Det er ikke så mye som skal til for å glede meg her i gården.
Bare det å få lov til å gå ut å løpe en rolig langtur på 2t og 27,5km ga meg en slik gla følelse og overskudd at det rett og slett er utrolig.

Og da er vi ved sakens kjerne:
Trening er medisin for kroppen og sjel, og gir så mye positivt inn i hverdagen at hver treningstime brukt gir det 10 dobbelte tilbake i økt livskvalitet og livsglede.
Så dere som ikke har oppdaget det ennå: Kom dere ut og tren.


På bildet ser du forresten undertegnede og Håvard kniver under Oslo maraton i 2004. Jeg er han tullingen som løper med hansker...

NM triathlon - Norgesmester i 4. plasser

Da kan jeg nok en gang konstatere at jeg er norgesmester i 4. plasser. Ingen over ingen ved siden av!
Som vanlig en sur plassering , og ikke helt det jeg hadde håpt på. I ettertid så ser jeg at den treningen som er gjort etter IM Sveits og frem til NM ikke har vært god nok. Treningsmessig har det gjennomsnittlige timeantallet ligget på ca 4timer i uka. Og det skal ikke være mulig å vinne ett NM med så lite trening. Det positive er at jeg er i så god form jeg kunne forvente, og var med på å prege løpet.
Svømmingen gikk greit og var oppe av vannet som nr 2 etter spesialsvømmer Magnus. Ragnar klarte jeg å kvitte meg med på 3. runden og følte jeg hadde en grei svømming, selv om det er kavete og rotete å komme seg opp på land og løpe ut i vannet igjen hele 3 ganger før vi får lov å sette oss på sykkelen. Hyggelig for publikum og muligheter for fotografen til å kunne ta noen bra bilder. Men alle deltakerne jeg snakket med hadde satt pris på 2 runder istedet for 3. Nok om det...

Vel ute på sykkelen syntes jeg det gikk greit og jeg trødde det jeg var god for. Valgte å kjøre offensivt og heller la det stå til. Tok kjapt igjen Magnus og satt da i ledelsen frem til 25km. Og bak meg lå Ragnar og koste seg og bare venta til det rette øyeblikket med å trå til. Så etter 25km kom han og suste rett fra meg. Derifra og inn var det ikke like gøy og moralen var synkende. Prøvde å gire meg opp på løpingen, men kjente at beina ikke var 100% på slutten av sykkeletappen.
Så vel ute på løpingen var det bare å finne den rytmen og farten jeg var god for å se hva det holdt til. Første runden holdt jeg avstanden frem til Ragnar og syntes det gikk rimelig greit. Vel ute på 2. runden var det litt tyngre og de forb... langrennsløperne
kom og løp i fra meg. Der i fra og inn var det bare å løpe kontrollert da 4.plassen var sikret med god margin.

Alt i alt: Skuffende plassering, men jeg må bare innse at slik som sommeren har vært så kunne jeg kanskje ikke forventet mer. Håpte likevel at det var mer saft i beina og at jeg kunne holdt bedre distansen.
Men det er alltid nye konkurranser og muligheter. Og nå ser det ut som at Ogge Triatlon om 2 uker og Oslo marathon blir høstens utskeielser. Heldigvis ser det ut som at det skal være muligheter for å kunne gjøre en solid jobb med treningen de neste ukene, så får vi satse på at det fører til en fin høstsesong.


Jeg må heller ikke glemme å takke arrangørene for ett fint NM arrangement. Alt går på skinner. Bra løype, godt merket løype og flere løypevakter ute i løypa. Takk til Rye!

Bogstad Treningstriathlon

Først: Bogstad treningstriathlon er en kjempefin treningskonkurranse som arrangeres av medlemmer av Oslo fjord triathlon. Det er bare å møte opp og stille til start. På våren og høsten er det duatlhon, mens det på sommeren er skikkelig triathlon. Ikke så lang: ca 750m svømming -16,5km sykling og 5km løping, men likevel en tøff og bra kvalitetsøkt. Er man interessert i å delta er det bare å finne ut når konkurransene går: www.oslofjordtri.com og møte opp før start.
Et hyggelig og uformelt arrangement som er en mulighet for å prøve den facinerende sporten triathlon.

++++++++++++++++++++++++++++++++++++

På torsdag som var, sånn ca 3. august stilte jeg til start for 2. gang denne sesongen (gang nr. 3 hvis vi inkludererer duathlon). Min eneste målsetning var å få en gjennomkjøring før NM og sjekke hvordan kroppen var etter en heller laber treningsperiode.
For å ta det positive først: Jeg forbedret bestetiden min med ca 1min og vant med nesten 2,5 min. etter å ha klokket inn tiden: 54.17.
Svømmingen var ok for min del, men ikke fornøyd med at jeg ikke klarte å holde beina til Magnus på svømmingen. Var litt for passiv samtidig som jeg mangler litt trøkk på svømmingen akkurat nå, da jeg nesten ikke har vært i vannet siden Ironman Sveits. Vel ute på sykkel fikk jeg kjørt mitt eget løp hele veien og synes det funket ok, men igjen: Det siste lille manglet. Løpingen var vel den delen som gikk best og der jeg forbedret meg mest i forhold til forrige gang selv om jeg følte jeg ikke presset så veldig hardt. Dvs. på slutten prøvde jeg å dra på litt, men tok den ikke helt ut. Litt synd i ettertid at jeg manglet 2 sekunder på Ketils løyperekord.
Vi får heller gjøre ett hederlig forsøk neste gang.
Alt i alt en god gjennomkjøring som gir meg noen arbeidsoppgaver frem til NM:

+++++++++++++++++++

Mine arbeidsoppgaver:

*Jeg må få kjørt ett par tøffe svømmeøkter slik at svømmingen sitter litt bedre. Jeg har litt å gå på der.
* Jeg trenger litt mer fart på sykkel. Så frem til NM blir det fokus på fartsøkter.
* Løpingen: Den er vel egentlig der jeg vil ha den, men litt fintuning kan likevel være på sin plass. Og da vet jeg hva jeg vil gjøre....

Og forhåpentligvis holder dette til å kunne gjennomføre ett NM som jeg kan være fornøyd med sånn i etterkant.

Arild


Så alt i

Gratulerer Per Christian og Ketil

Forrige helg gikk Ironman Germany av stabelen og der var det 2 nordmann som kvalifiserte seg for den største av alle Ironman konkurranser: Ironman Hawaii. Begge to er utøvere som jeg har jobbet med frem mot denne konkurransen. Selvfølgelig kjempegøy at mine treningsprinsipper fungerer og har gitt meget bra fremgang på disse to utøverne. Men uansett hvordan man vrir og vender på det: Det er utøveren selv som er ansvarlig for resultatet og må gjøre jobben. Og en jobbdag på en Ironman er en lang hard dag på jobben, hvor det er mye som kan skje. Så nok en gang: Gratulerer så mye Per Christian og Ketil. Dette er skikkelig morro. På bildet ser du forresten Per Christian under laktat test på sykkel. Dvs. han er fortsatt i oppvarmingsfasen og kan tillate seg å dra en spøk med treneren... Til høyre Ketil (bildet stjelt fra Oslofjord sidene- Dere får ha meg unnskyldt) som akkurat har punget ut startkontinten til Hawaii på drøye 3000 kr.

lykke til med forberedelsene frem mot Hawaii. Jeg skal være tilstede og gjøre alt jeg kan for at dere er i "tip top" shape når starten går den 21.oktober!

Sånn ser det ut når jeg sykler bakker i Sveits. Dette bildet er tatt på vei opp "Heartbrake Hill" eller hva de kalte den, men den bakken var det bare koselig å sykle opp.
Legg merke til min nye tempohjelm. Er den ikke kul?

På løpingen ser jeg fortsatt rimelig sprek ut, men synet kan bedra.....

Og ellers ser dere alle at jeg bruker Pearl Izumi tøy. Verdens beste tri- shorts! Og signleten sikeså.

Mageproblemer - Hva spises undveis?

Som noen av dere har fått med seg så ble løpingen min i Sveits litt amputert pga. mageproblemer. Og hva skyldes det?
Svaret er at jeg vet rett og slett ikke. Men for kanskje å bli litt klokere så prøver jeg å nøste opp litt ting her.
Først: Magen min er generelt kranglete året rundt, men det er forskjellige formen for disse problemene. Og problemet denne gangen var en smerte på en måte som jeg aldri har opplevd tidligere.
I fjor mente jeg å finne resepten som løste det ernæringsmessige under Ironman og praktiserte dette med hell under Ironman Tyskland og Ironman Hawaii. Nå i Sveits var resepten kopiert ned til minste detalj.
Skal ikke plage dere med detaljer, ett lite gløtt i hva jeg gjør og hvordan jeg tenker kan være på sin plass:Under svømmingen tar jeg naturlig nok ikke til meg næring eller drikke. Vel ute på sykkelen, bruker jeg ca 30min på sykkelen før jeg har kommet inn i rytmen og begynner mat og drikke rutiner. Vel jeg begynner å drikke med en gang ut på sykkelen, men da kun vann i egen blanding (dvs vann, vitaminer, glutamin). Ideen er å ikke tilføre magen næring (som krever ekstra blodtilførsel ned til mageområdet, da den må jobbe hardere for å starte å fordøye dette )i begynnelsen når blodet og hjertet har nok med å pumpe ut oksygenrikt blod der det trengs: I beina. Dette er viktig helt i begynnelsen av løpet når kroppen går fra å jobbe liggende og i hovedsak med arm/overkropp til å jobbe med beina på sykkelen.

Når tingene setter seg på sykkelen så begynner jeg å spise og drikke. Spiser totalt 5 Protein og energybarer underveis sammen med litt annet. Og drikker ubegrenset( sportsdrikk). Jeg slutter å spise ca 30min før jeg begynner på løpingen for å roe ned magen litt før jeg begynner siste etappe, men drikker helt inn.

Vel ute på løp, så begynner jeg å drikke sportsdrikke fra første stasjon og holder meg i utgangspunktet til det. I Sveits så opplevde jeg sportsdrikken på første drikkestasjon så sterk at jeg fikk store problemer med magen med engang. Om den virkelig var sterk eller om det bare var magen som mente det, vet jeg ikke.
Ett par km etter denne stasjonen kom problemene: Hadde vondt i nyrepartiet som er vanlig og ikke noe å tenke over. Men fikk skikkelig krampetendenser i magepartiet som var så vondt at jeg ikke klarte å opprettholde farten. For sikkerhetsskyld så slakket jeg av på startnummer båndet så det ikke skulle være for stramt. Kanskje hadde jeg strammet det litt for hardt? Men likevel ikke strammere enn det jeg vanligvis fester det.

Vel slik situasjonen nå var at det var mindre vondt når jeg løp rolig og veldig vondt når jeg økte farten, så det siste var umulig.
Underveis gikk det opp og ned og stort sett så fungerte det bra når jeg var forsiktig med hva jeg drakk og holdt meg til lite vann underveis. Dessverre en dårlig kombinasjon med 30 grader i skyggen. Spesielt 2. runden var ille. På 3 runden begynte det å bli bedre, men tapte tid på grunn av ett helt normalt do besøk, men kroppen og magen begynte å fungere. Jeg måtte bare ha lange gå pauser for å absorbere næring i form av utvannet cola. Bortsett fra det så begynte tingene å fungere. På siste runden ble det en lang gåperiode etter 1. drikkestasjon for å få nødvendig næring og væske inn i kroppen. Deretter klarte jeg å komme inn i løpemodus og klarte faktisk å øke farten etterhvert. Og de siste 5km var problemene vekke og jeg kunne holde min 4.15 fart på km. Løpet skulle vart litt lengre...

Så totalt sett så vet jeg faktisk ikke hva som var galt, men som nevnt: Kanskje sterk drikke på drikkestasjon, stramt startnummerbelte. Andre årsaker vet jeg ikke, da problemene var helt anderledes enn det jeg tidligere har erfart.
Det jeg vet 100% at det ikke var er: Jeg kjørte ikke for hardt på sykkelen. Jeg er en ekstremt slowstarter og sov gjennom store deler av sykkeletappen på en veldig kontrollert puls og intensitet.
Varmen var det heller ikke da jeg fikser den biten bra. Jeg tenkte faktisk ikke en tanke om at det var varmt ute. Jeg merket rett og slett ikke de 30 gradene. Det er faktisk da jeg koser meg...

Så ble jeg noe klokere? Tja. Kanskje
Ble dere noe klokere? Tjei. Sikkert ikke.

Ironman Switzerland - En oppsummering

Ja, så er jeg nok engang i mål på en Ironman. Nr 12 er gjennomført. Fornøyd? Tja....
Vel som jeg nevnte i forrige innlegg: Jeg er fornøyd med at jeg nok en gang har fått kroppen i form før start. Og at jeg derfor skulle være fornøyd uansett. Men likevel en liten småskuffende følelse har jeg likevel.

Og løpet da:

Svømmingen gikk greit. Utfordringen er at proffene har 50m forsprang som er vanskelig å utligne. Så den første gruppen med de beste proffene gikk avgårde. Jeg klarte ikke å komme helt opp til den, selv om jeg passerte endel proffer på vei opp mot teten. Ble en stund ligge i dødens alene etter tetgruppen, men avventet litt og ble innhentet av gruppe nr. 2 som det var meget lett å ligge sammen med. Så jeg hadde egentlig en grei svømming som kostet lite. Hadde visstnok beste svømmetid i klassen min og sånn ca 20 totalt. Alt i alt en solid og grei svømming.
Sykkel: Syklingen var en 60km runde som ble kjørt 3 ganger med 3 solide stigninger. En lang og bratt, en kortere og ikke så veldig bratt og en kort og bratt. Den første bakken tok ca 15min å komme opp. Snittfarten går betraktelig ned på det strekket der....
Syntes at syklingen gikk greit, selv om jeg taper til de beste, men jeg holder nesten rundetidene og relativt sett så holder jeg tilnærmet jevn fart i motsetning til de fleste. Fra å bli frakjørt av alle sammen på de to første rundene i den lange bakken, kjørte jeg fra alle på siste runden og kjørte opp bakken over minuttet raskere enn på 1. og 2. runden. Så som vanlig våkner jeg utover i løpet. Spise og drikke rutinene gikk greit og jeg fikk i meg alt jeg trengte og følte meg pigg underveis, og var klar for å avslutte deg jeg hadde begynt på....

Men da måtte jeg jo løpe solid. Og med engang jeg begynte å løpe var tanken; Yess... Løpebeina er på plass. Dette kommer til å gå bra. Åpnet fint og greit på ca 4.15 fart og det gikk greit de første 5km. Men etter det begynte jeg å store mageproblemer. Vet egentlig ikke hva det var, men det var store krampetendenser og rett og slett meget vondt...Jeg måtte senke farten betraktelig. Det som var verre var at jeg ikke klarte å ta til meg næring: Alt kom opp igjen. Og jeg måtte gjøre en kynisk vurdering: Magen tåler ikke næring, den sliter også med drikke, for smertene ble bedre når jeg ikke drakk. Så jeg gikk drastisk ned på drikke - Drakk kun vann og da en liten kopp på 2.hver drikkestasjon. Selvfølgelig altfor lite. Men vurderingen var: Ødelagt mage eller kollaps pga. dehydrering.
Når jeg kjente at jeg måtte ha drikke, så måtte jeg gå gjennom drikkestasjonen og fylle opp to begre med utvannet cola og gå forsiktig mens jeg drakk langsomt. Deretter måtte jeg gå en 5-10min til det begynte å sette seg litt, også var det å begynne å løpe igjen. Spesielt 2. og 3. runden var ille. Det var mer survivalmodus og ikke helt jeg hadde planlagt.
Heldigvis begynte det å bli litt bedre på siste runden og jeg avsluttet bra på siste runden. Tror jeg hadde min beste runde på den siste runden. Brøytet meg rett og slett frem og løp ned på 4. min på km de siste 5km. Tok til og med en i spurten på oppløpssiden.
Så jeg kom da i mål på 9.49.13 med 52.43-5.10.15 og 3.43.39 på maraton.

Så slik som det ble må jeg nesten være fornøyd, men skulle gjerne vært mageproblemene foruten. Men det er jo endel av gamet. Og tiden du fikk i mål er den tiden du klarte den dagen. Så enkelt er det. Men skulle gjerne ha sittet i dag med dønn slitne bein og en følelse av å ha vært skikkelig i kjelleren. Den følelsen savner jeg idag....

Pre race briefing

Nei jeg er ikke på race briefing. Jeg tenkte jeg skulle briefe alle 2 lesere om hva som har skjedd de siste dagene siden siste oppdatering.
Først så har jeg lært at det nytter ikke bare å komme med bærbar PC (nesten tom for batterier)og strømkabel når du glemmer strømadapter. Hvorfor kan ikke alle land bruke vanlige strømadaptere som vi har i Norge?

Nok om det
Etter tirsdagens svømkeøkt hadde jeg en kombiøkt på Sognsvann på onsdagen. Der krysset jeg Sognsvann T/r før jeg løp to runder rundt og vannet. Og utifra tider på kryssingen og løpingen rundt vannet kan jeg banne på at vannet er blitt mye mindre!! Så distansene for SRM må endres!

På torsdag var det reisedag, og på reisedager blir det rolig med trening. Eneste som ble gjort var en aldri så liten løpetur m Tim da vi kom frem på kvelden. Og igjen: Beina er fine og klare.

Ellers så skjer det ikke så mye her. Vi er en liten norsk kontigent som finsliper sablene for å gjøre seg klar til kamp, og gleder seg til i morgen.

For min del er jeg allrede meget fornøyd: Jeg har klart å fått en skrøbelig og daff kropp til å komme i knallform. Og da har jeg oppnådd det jeg ville. Ved systematisk og kontrollert trening har jeg satt mange elementer sammen, utfordret meg selv i forhold til å presse kroppen litt ekstra. Kjempet for å få hverdagen til å gå i hop for å få kroppen i form. Og det har jeg klart.
Nå har jeg ingen press på meg. Jeg har oppnådd det jeg har strebet etter de siste månedene og jeg er fornøyd. Fornøyd uansett hvordan det faktisk går i morgen. Jeg er i en formmessig tilstand som det er en nytelse og glede å nok en gang kunne kjenne på kroppen. Hva det holder til i morgen vet jeg selvfølgelig ikke, men det spiller ingen rolle. Formen er på topp og jeg er klar. Og jeg gleder meg nok en gang som en unge.

Og løpsopplegget i morgen: Ha det gøy. Spise og drikke godt på syklingen og gå ut å løpe en solid maraton. Og svømme kan jeg....

Følg gjerne med live på :http://vnews.ironmanlive.com/

Og for å komme i stemning (og fordi overføringskabelen til kameraet ligger i Oslo) legger jeg ved ett bilde av en fornøyd nordmann fra Hawaii i fjor.

Og til dere Seigmenn: Lykke til alle sammen!!!

Og i dag ble det svømt

I kveld var det siste svømmetrening med mastersgruppa til Lambertseter og jeg fikk meg en siste gode gjennomkjøring i bassenget. Og heldigvis så fungerte det greit. 20*100m st. 1.35 gikk unna med forsiktige 1.14- 1.15 på de første og ned på ca 1.12-1.13 på de siste 12. Avsluttet på 1.10 uten at det kostet så veldig mye. Det som var verre var at vi avsluttet med en stafett og da ble det litt tøft på slutten. Men om ikke annet så fant jeg åpningsfarten i Sveits....

Synes jeg har kommet meg opp på ett høyere nivå gjennom vinterern og de faste svømmetreningene 2 ganger i uka med Lambertseter. Det er også en av de få gangene i uka jeg trener sammen med andre og det er med på å gjøre hverdagen og treningen litt lettere. Ulempen er at treningene normalt begynner 9 om kvelden og når man kommer hjem kl. 22.30 så er man så sliten at det er umulig å få sove på noen timer. Men alt i alt er det verdt det.

En kan jo håpe at det kuliminerer med en svømmetid ned mot 50minutt der nede i Sveits, selv om det i det store og det hele ikke betyr så veldig mye i forhold til sluttiden.