Oslo maraton + litt av hvert

Det er lenge siden siste oppdatering nå, men i perioder så blir det fokus på litt andre ting enn bare å skive på bloggen sin, trene og å trene andre. Og i denne perioden har disse andre tingene tatt mye fokus og energi at det liksom ikke har vært så viktig å skrive her. Men noen ting kan være verdt å nevne:
++++++++++++++++++++++++++
Lanzarote: Det er klart. Det blir en ukes ferie på månepalasset Lanzarote i november. Først og fremst ferie, men sikkert daglige treningsøkter. Vi drar ned sammen med Horten banditten Rune Stålstrøm m familie så det blir hyggelig.

++++++++++++++++++++++++++
Oslo maraton: Til søndag er det maraton i Oslos gater igjen. Da Oslo borgere generelt og kommunale myndigheter spesielt er allergisk mot folk som løper rundt i Oslos gater og hindrer trafikken noen timer på en søndag, er løype lagt i det området hvor færrest folk påvirkes: Nede ved sjøen. Fordelen er en flat og rask løype. Ulempen er lite publikum. Men totalt sett spiller vel ikke det noen rolle.
Uansett: Det blir min første reine maraton siden Oslo for 2 år siden og jeg har ambisjoner om å forbedre tiden fra forrige gang på 2.43. Fysisk er jeg i stand til det, og forhåpentligvis mentalt også. Jeg gleder meg i allefall og forholdene er meldt til å bli gode, så her er det bare å trå til!

I'm a Buseman

På torsdag ble jeg Buseman! Ikke i negativ for stand at jeg ligner på en Buseman (kanskje noen mener det?). Det jeg mener er at jeg var med på sesongavslutningen i triathlon på Bogstad: Natt triathlon med svømming, sykling og løping i mørke med skumle Busemenn jagende bak.
Spesiell og morsom konkurranse som jeg vant greit.
Nr 2 opp av vannet etter Magnus, men tok kjapt ledelsen på sykkelen og syklet rimelig greit selv om det var første sykkeltur siden Ogge triathlon. Syklingen ble en kald affære og hadde ikke noe særlig følelse på føttene eller hendene da jeg skulle skifte til løpingen. Slet litt med skoskifte da. Begynte å løpe ca 1min etter bestetiden min så det er jeg rimelig fornøyd med. Litt mer tid og kluss i vekslingene. Litt anderledes og svømme å sykle i mørke, men nødvendigvis ikke så mye tregere enn å gjøre det i dagslys.
Løpingen var litt anderledes. For den var mørk, virkelig mørk store deler av løpingen og sleit litt med å holde trøkket oppe og finne fotfeste underveis. Litt nølende løping ble det. Det som også er spesielt med løpingen var å løpe med ei hodelykt som lyste opp en meter foran deg. Fikk ett helt annet perspektiv på løpsfarten enn det som var reelt.
Vant likevel en grei seier uten å måtte ta den helt ut. Følte meg rimelig grei i kroppen, men litt baktung etter å ha lagt på meg ett par kilo siden NM. Her må det skjerpings til de siste ukene frem mot Oslo maraton.

Bastøfergen er oppskrytt

I helgen gjorde jeg noe som ikke så mange andre har gjort før: Svømt strekningen Horten - Moss. 12km over fjorden. Og ikke bare for å ha gjort det, men for å prestere en tid som ingen andre har gjort før. Og det ble gjort.
Her må jeg skynde meg å legge til at jeg ikke gjorde dette alene. Det var Rune Stålstrøm og meg som tok turen sammen og dro nytte av hverandre og jobbet sammen for en bra tid.
Strekningen er liksom litt sånn krysse den engelske kanal, men bare litt kortere format. I forkant visste vi at det var noen som hadde svømt distansen litt under 3t, men vi var likevel ikke helt sikker på nøyaktig bestetid. Det vi visste var at Rune hadde svømt distansen på 3.24 for noen år siden. Vi var fast bestemt på å kjøre hardt for å få en best mulig tid som det skulle være vanskelig å slå i etterkant.
Denne gangen brukte vi våtdrakt som skulle gi oss endel lettere tur. Sånn opprinnelig heter det seg at slike rekorder settes uten bruk av drakt, men en fett prosent nærmere 5% så sa det seg selv at det ikke var mulig å klare om jeg ville eller ikke. Jeg kunne selvfølgelig brukt sommeren til å legge på meg 20 kg for å ha ett skikkelig fettlag på kroppen, men det fristet ikke det heller.

Vel nok om det. Initiativet til turen var det Rune som tok. Det var også han som ordnet alt det praktiske i forhold til følgebåter, gi beskjed til de rette myndigheter mm. Jeg bare satt meg i bilen lørdag morgen 05.20 og kjørte til Horten jeg.

Etter å ha sjekket strømforholdene og fin studert kartet, ble det bestemt at avreisested ble ca 2km nord for fergekaia i Horten, men selvfølgelig på Horten siden. Ideen her var å krysse over til Jeløya og komme helt inn til land der. Der skulle vi dra Sørover mens vi holdt oss lengst inne mot land. Når vi nådde sørspissen var det bare å holde rimelig tett avstand til land før vi til slutt dro over den siste biten til Moss og opp på stranda der. Distansen er litt lengre enn korteste vei i fergeleia, men ved å gjøre det slik kunne vi i større grad dra nytte av strømmen og tidevannet for å få en optimal tur. "Det er bedre å kjempe med strømmen, enn mot den"!

Så 07.40 var vi underveis. Vi begynte litt forsiktig og fant en fin rytme og satte kursen mot Jeløya. I forhold til bølger og strøm så skulle det være den verste biten, så likegreit å bli ferdig med den med engang.
Etter ca 10min fant vi marsjfarten og dunket avgårde. Jeg personlig er en utålmodig sjel og etter ca 15min begynte jeg å lure på når vi fikk drikken vår for første gang. Avtalen var etter 30min og deretter hvert 20min. Som sagt jeg begynte allrede å bli utålmodig, så dette lovet ikke bra for fortsettelsen. Med mindre jeg begynte å fokusere på andre ting: Hvilken herlig dag det var, hvor bra kroppen fungerte, hvor privilgert jeg er som får lov til å bruke lørdag morgen til å gjøre en slik egotripp. Og plutselig gikk tiden fortere: Plutselig var det drikking, og en kjapp prat med Rune før vi staket ut kursen videre. På neste drikking så var Jeløya merkbart nærmere og vi kjente at det gikk unna.
Videre frem mot Jeløya så lå vi stort sett ved siden av hverandre og presset jevnt og trutt. Og det funket meget bra selv om det teoretisk skal være raskere å ligge i beina på hverandre. Men det er liksom litt det å se at den andre jobber, og ikke minst at den andre er der. Ligger du foran og drar, så vet du ikke om den andre virkelig følger deg eller ikke. Så blir du litt usikker, så begynner du å snu deg og så går det likevel ikke så fort som det kunne gjort.
Vel inne v Jeløya var det ny drikke og kursen langs land ble staket ut. Og der skremte vi en fisker som lurte fælt på hva vi holdt på med. Han hadde garantert ikke sett noe slikt før. På dette strekket dro Rune jevnt og trutt og jeg lå bak og vaket i bølgene.
Vel rundt sørspissen dro jeg fram og la meg i tet og gjorde min del av jobben.
På dette punktet skjønte vi at det ble en god tid og vi bestemte oss for å kutte en drikkestasjon, og heller la det stå til inn til Moss.
Den siste halvtimen fikk vi selskap at det vi hadde vært så heldige å slippe frem til nå: Brennmaneter. Til gjengjeld brant de litt ekstra godt nå!
Heldigvis slapp jeg unna med endel på beina og armene som ikke var dekket av våtdrakta. Og når det ikke er verre enn det så er det bare å ignorere det, og la det stå til.

Så etter 2t.30min var i i mål. Eller vi hadde fast grunn under føttene og kunne rusle opp på land på Mosse siden.
Herlig å ha gjort det, men samtidig litt sånn rar følelse: Jøss var det ikke verre, og nå er det gjort: Hva nå?
Det er litt som jeg sier: Det er veien til målet som er det viktigste, og når målet er nådd, så er det litt sånn tom følelse i deg. Du er glad, du er fornøyd og stolt, men nå er det unnagjort og du begynner å tenke på nye utfordringer.

Ogge triathlon

For første gang på ca 10 år var jeg i går med på triathlon konkurranse på hjemmebane. Eller nesten hjemmebane. Ogge ligger 4,5mil fra Kristiansand så helt hjemme var det jo ikke.

Og det ble en hyggelig opplevelse og en kamp mellom Jon Thorp og meg. Heldigvis ikke en hard kamp da jeg hadde full kontroll hele veien og ledet fra første svømmetak til målgang.

Svømmingen gikk greit og kjørte fort og gæli fra de andre og var opp av vannet 30sekund før Jon og endel større avstand til de andre. På sykkeletappen som er 43 km i en utrolig flott løype holdt jeg unna og til og med økta med noen ørsmå sekunder. Følte jeg hadde rimelig grei trøkk på beina og var fornøyd med syklingen.

På løpingen kunne jeg heldigvis kontrollere og slapp å presse noe særlig. Løpingen er den verste traseen jeg noen gang har løpt i ( og mye kan nok forklares med at jeg ikke liker å løpe i terreng) for store deler av løpypa var på stier som jeg ikke vil karakterisere som stier i det hele tatt, men sikkert sjarmende for de som liker terrengløping. Jeg gjør det ikke og koste meg ikke akkurat "gløgg i hjel" der jeg løp ute i svarteste skauen.

Nok om det: Det ble en kontrollert seier og jeg hadde full kontroll hele veien, og det er alltid en fin følelse.

En enkel setesdøl?

For først å oppklare noen ting: Mine gener stammer fra trauste solide bondefolk som er vokst opp langt inne i Setesdalen, slik at jeg kan slå meg på brystet å si at jeg er 50% setesdøl. Og det ikke så aller verst, synes jeg. Så overskriften er ikke ment som noe negativt overfor setesdøler. Heller tvert i mot. Og i samme slengen får jeg vel nevne at de andre 50% er ekte Kristiansands gener. Eller som gamle TV mannen Kjell Kristian Rike sa til meg en gang: "En kristiansander er egentlig bare en flat panna Setesdøl som skalla "haue" i amerika båten da han kom ned fra dalen for å emigrere til Amerika og ble stående igjen på havna i Kr.sand med vondt i "haue" og hatten i hånda..."

Nei, nå mista jeg visst fokus igjen: Poenget. Her om dagen skulle jeg ha en langtur på beina med en god venn og solid langdistanse løper. Pga. diverse om stendigheter hadde jeg da ikke virkelig løpt langturer siden i mai engang, og i den siste tiden generelt sett trent lite.
Så da jeg fredag kveld gjorde klart tøyet og utstyret, så gledet jeg meg som en unge. Jeg spratt ut av senga lørdag morgen og kunne ikke vente med å komme meg avgårde.
Så da jeg 08.30 lørdag morgen satt i bilen på vei til møtestedet på Bogstad (vi løper i Sørkedalen) så gledet jeg meg virkelig og så frem til en 2 timers hyggetur løpende og sosialiserende.

Det var da over kaffekoppen i bilen jeg tenkte: Jeg er enkel. Det er ikke så mye som skal til for å glede meg her i gården.
Bare det å få lov til å gå ut å løpe en rolig langtur på 2t og 27,5km ga meg en slik gla følelse og overskudd at det rett og slett er utrolig.

Og da er vi ved sakens kjerne:
Trening er medisin for kroppen og sjel, og gir så mye positivt inn i hverdagen at hver treningstime brukt gir det 10 dobbelte tilbake i økt livskvalitet og livsglede.
Så dere som ikke har oppdaget det ennå: Kom dere ut og tren.


På bildet ser du forresten undertegnede og Håvard kniver under Oslo maraton i 2004. Jeg er han tullingen som løper med hansker...

NM triathlon - Norgesmester i 4. plasser

Da kan jeg nok en gang konstatere at jeg er norgesmester i 4. plasser. Ingen over ingen ved siden av!
Som vanlig en sur plassering , og ikke helt det jeg hadde håpt på. I ettertid så ser jeg at den treningen som er gjort etter IM Sveits og frem til NM ikke har vært god nok. Treningsmessig har det gjennomsnittlige timeantallet ligget på ca 4timer i uka. Og det skal ikke være mulig å vinne ett NM med så lite trening. Det positive er at jeg er i så god form jeg kunne forvente, og var med på å prege løpet.
Svømmingen gikk greit og var oppe av vannet som nr 2 etter spesialsvømmer Magnus. Ragnar klarte jeg å kvitte meg med på 3. runden og følte jeg hadde en grei svømming, selv om det er kavete og rotete å komme seg opp på land og løpe ut i vannet igjen hele 3 ganger før vi får lov å sette oss på sykkelen. Hyggelig for publikum og muligheter for fotografen til å kunne ta noen bra bilder. Men alle deltakerne jeg snakket med hadde satt pris på 2 runder istedet for 3. Nok om det...

Vel ute på sykkelen syntes jeg det gikk greit og jeg trødde det jeg var god for. Valgte å kjøre offensivt og heller la det stå til. Tok kjapt igjen Magnus og satt da i ledelsen frem til 25km. Og bak meg lå Ragnar og koste seg og bare venta til det rette øyeblikket med å trå til. Så etter 25km kom han og suste rett fra meg. Derifra og inn var det ikke like gøy og moralen var synkende. Prøvde å gire meg opp på løpingen, men kjente at beina ikke var 100% på slutten av sykkeletappen.
Så vel ute på løpingen var det bare å finne den rytmen og farten jeg var god for å se hva det holdt til. Første runden holdt jeg avstanden frem til Ragnar og syntes det gikk rimelig greit. Vel ute på 2. runden var det litt tyngre og de forb... langrennsløperne
kom og løp i fra meg. Der i fra og inn var det bare å løpe kontrollert da 4.plassen var sikret med god margin.

Alt i alt: Skuffende plassering, men jeg må bare innse at slik som sommeren har vært så kunne jeg kanskje ikke forventet mer. Håpte likevel at det var mer saft i beina og at jeg kunne holdt bedre distansen.
Men det er alltid nye konkurranser og muligheter. Og nå ser det ut som at Ogge Triatlon om 2 uker og Oslo marathon blir høstens utskeielser. Heldigvis ser det ut som at det skal være muligheter for å kunne gjøre en solid jobb med treningen de neste ukene, så får vi satse på at det fører til en fin høstsesong.


Jeg må heller ikke glemme å takke arrangørene for ett fint NM arrangement. Alt går på skinner. Bra løype, godt merket løype og flere løypevakter ute i løypa. Takk til Rye!

Bogstad Treningstriathlon

Først: Bogstad treningstriathlon er en kjempefin treningskonkurranse som arrangeres av medlemmer av Oslo fjord triathlon. Det er bare å møte opp og stille til start. På våren og høsten er det duatlhon, mens det på sommeren er skikkelig triathlon. Ikke så lang: ca 750m svømming -16,5km sykling og 5km løping, men likevel en tøff og bra kvalitetsøkt. Er man interessert i å delta er det bare å finne ut når konkurransene går: www.oslofjordtri.com og møte opp før start.
Et hyggelig og uformelt arrangement som er en mulighet for å prøve den facinerende sporten triathlon.

++++++++++++++++++++++++++++++++++++

På torsdag som var, sånn ca 3. august stilte jeg til start for 2. gang denne sesongen (gang nr. 3 hvis vi inkludererer duathlon). Min eneste målsetning var å få en gjennomkjøring før NM og sjekke hvordan kroppen var etter en heller laber treningsperiode.
For å ta det positive først: Jeg forbedret bestetiden min med ca 1min og vant med nesten 2,5 min. etter å ha klokket inn tiden: 54.17.
Svømmingen var ok for min del, men ikke fornøyd med at jeg ikke klarte å holde beina til Magnus på svømmingen. Var litt for passiv samtidig som jeg mangler litt trøkk på svømmingen akkurat nå, da jeg nesten ikke har vært i vannet siden Ironman Sveits. Vel ute på sykkel fikk jeg kjørt mitt eget løp hele veien og synes det funket ok, men igjen: Det siste lille manglet. Løpingen var vel den delen som gikk best og der jeg forbedret meg mest i forhold til forrige gang selv om jeg følte jeg ikke presset så veldig hardt. Dvs. på slutten prøvde jeg å dra på litt, men tok den ikke helt ut. Litt synd i ettertid at jeg manglet 2 sekunder på Ketils løyperekord.
Vi får heller gjøre ett hederlig forsøk neste gang.
Alt i alt en god gjennomkjøring som gir meg noen arbeidsoppgaver frem til NM:

+++++++++++++++++++

Mine arbeidsoppgaver:

*Jeg må få kjørt ett par tøffe svømmeøkter slik at svømmingen sitter litt bedre. Jeg har litt å gå på der.
* Jeg trenger litt mer fart på sykkel. Så frem til NM blir det fokus på fartsøkter.
* Løpingen: Den er vel egentlig der jeg vil ha den, men litt fintuning kan likevel være på sin plass. Og da vet jeg hva jeg vil gjøre....

Og forhåpentligvis holder dette til å kunne gjennomføre ett NM som jeg kan være fornøyd med sånn i etterkant.

Arild


Så alt i

Gratulerer Per Christian og Ketil

Forrige helg gikk Ironman Germany av stabelen og der var det 2 nordmann som kvalifiserte seg for den største av alle Ironman konkurranser: Ironman Hawaii. Begge to er utøvere som jeg har jobbet med frem mot denne konkurransen. Selvfølgelig kjempegøy at mine treningsprinsipper fungerer og har gitt meget bra fremgang på disse to utøverne. Men uansett hvordan man vrir og vender på det: Det er utøveren selv som er ansvarlig for resultatet og må gjøre jobben. Og en jobbdag på en Ironman er en lang hard dag på jobben, hvor det er mye som kan skje. Så nok en gang: Gratulerer så mye Per Christian og Ketil. Dette er skikkelig morro. På bildet ser du forresten Per Christian under laktat test på sykkel. Dvs. han er fortsatt i oppvarmingsfasen og kan tillate seg å dra en spøk med treneren... Til høyre Ketil (bildet stjelt fra Oslofjord sidene- Dere får ha meg unnskyldt) som akkurat har punget ut startkontinten til Hawaii på drøye 3000 kr.

lykke til med forberedelsene frem mot Hawaii. Jeg skal være tilstede og gjøre alt jeg kan for at dere er i "tip top" shape når starten går den 21.oktober!

Sånn ser det ut når jeg sykler bakker i Sveits. Dette bildet er tatt på vei opp "Heartbrake Hill" eller hva de kalte den, men den bakken var det bare koselig å sykle opp.
Legg merke til min nye tempohjelm. Er den ikke kul?

På løpingen ser jeg fortsatt rimelig sprek ut, men synet kan bedra.....

Og ellers ser dere alle at jeg bruker Pearl Izumi tøy. Verdens beste tri- shorts! Og signleten sikeså.

Mageproblemer - Hva spises undveis?

Som noen av dere har fått med seg så ble løpingen min i Sveits litt amputert pga. mageproblemer. Og hva skyldes det?
Svaret er at jeg vet rett og slett ikke. Men for kanskje å bli litt klokere så prøver jeg å nøste opp litt ting her.
Først: Magen min er generelt kranglete året rundt, men det er forskjellige formen for disse problemene. Og problemet denne gangen var en smerte på en måte som jeg aldri har opplevd tidligere.
I fjor mente jeg å finne resepten som løste det ernæringsmessige under Ironman og praktiserte dette med hell under Ironman Tyskland og Ironman Hawaii. Nå i Sveits var resepten kopiert ned til minste detalj.
Skal ikke plage dere med detaljer, ett lite gløtt i hva jeg gjør og hvordan jeg tenker kan være på sin plass:Under svømmingen tar jeg naturlig nok ikke til meg næring eller drikke. Vel ute på sykkelen, bruker jeg ca 30min på sykkelen før jeg har kommet inn i rytmen og begynner mat og drikke rutiner. Vel jeg begynner å drikke med en gang ut på sykkelen, men da kun vann i egen blanding (dvs vann, vitaminer, glutamin). Ideen er å ikke tilføre magen næring (som krever ekstra blodtilførsel ned til mageområdet, da den må jobbe hardere for å starte å fordøye dette )i begynnelsen når blodet og hjertet har nok med å pumpe ut oksygenrikt blod der det trengs: I beina. Dette er viktig helt i begynnelsen av løpet når kroppen går fra å jobbe liggende og i hovedsak med arm/overkropp til å jobbe med beina på sykkelen.

Når tingene setter seg på sykkelen så begynner jeg å spise og drikke. Spiser totalt 5 Protein og energybarer underveis sammen med litt annet. Og drikker ubegrenset( sportsdrikk). Jeg slutter å spise ca 30min før jeg begynner på løpingen for å roe ned magen litt før jeg begynner siste etappe, men drikker helt inn.

Vel ute på løp, så begynner jeg å drikke sportsdrikke fra første stasjon og holder meg i utgangspunktet til det. I Sveits så opplevde jeg sportsdrikken på første drikkestasjon så sterk at jeg fikk store problemer med magen med engang. Om den virkelig var sterk eller om det bare var magen som mente det, vet jeg ikke.
Ett par km etter denne stasjonen kom problemene: Hadde vondt i nyrepartiet som er vanlig og ikke noe å tenke over. Men fikk skikkelig krampetendenser i magepartiet som var så vondt at jeg ikke klarte å opprettholde farten. For sikkerhetsskyld så slakket jeg av på startnummer båndet så det ikke skulle være for stramt. Kanskje hadde jeg strammet det litt for hardt? Men likevel ikke strammere enn det jeg vanligvis fester det.

Vel slik situasjonen nå var at det var mindre vondt når jeg løp rolig og veldig vondt når jeg økte farten, så det siste var umulig.
Underveis gikk det opp og ned og stort sett så fungerte det bra når jeg var forsiktig med hva jeg drakk og holdt meg til lite vann underveis. Dessverre en dårlig kombinasjon med 30 grader i skyggen. Spesielt 2. runden var ille. På 3 runden begynte det å bli bedre, men tapte tid på grunn av ett helt normalt do besøk, men kroppen og magen begynte å fungere. Jeg måtte bare ha lange gå pauser for å absorbere næring i form av utvannet cola. Bortsett fra det så begynte tingene å fungere. På siste runden ble det en lang gåperiode etter 1. drikkestasjon for å få nødvendig næring og væske inn i kroppen. Deretter klarte jeg å komme inn i løpemodus og klarte faktisk å øke farten etterhvert. Og de siste 5km var problemene vekke og jeg kunne holde min 4.15 fart på km. Løpet skulle vart litt lengre...

Så totalt sett så vet jeg faktisk ikke hva som var galt, men som nevnt: Kanskje sterk drikke på drikkestasjon, stramt startnummerbelte. Andre årsaker vet jeg ikke, da problemene var helt anderledes enn det jeg tidligere har erfart.
Det jeg vet 100% at det ikke var er: Jeg kjørte ikke for hardt på sykkelen. Jeg er en ekstremt slowstarter og sov gjennom store deler av sykkeletappen på en veldig kontrollert puls og intensitet.
Varmen var det heller ikke da jeg fikser den biten bra. Jeg tenkte faktisk ikke en tanke om at det var varmt ute. Jeg merket rett og slett ikke de 30 gradene. Det er faktisk da jeg koser meg...

Så ble jeg noe klokere? Tja. Kanskje
Ble dere noe klokere? Tjei. Sikkert ikke.

Ironman Switzerland - En oppsummering

Ja, så er jeg nok engang i mål på en Ironman. Nr 12 er gjennomført. Fornøyd? Tja....
Vel som jeg nevnte i forrige innlegg: Jeg er fornøyd med at jeg nok en gang har fått kroppen i form før start. Og at jeg derfor skulle være fornøyd uansett. Men likevel en liten småskuffende følelse har jeg likevel.

Og løpet da:

Svømmingen gikk greit. Utfordringen er at proffene har 50m forsprang som er vanskelig å utligne. Så den første gruppen med de beste proffene gikk avgårde. Jeg klarte ikke å komme helt opp til den, selv om jeg passerte endel proffer på vei opp mot teten. Ble en stund ligge i dødens alene etter tetgruppen, men avventet litt og ble innhentet av gruppe nr. 2 som det var meget lett å ligge sammen med. Så jeg hadde egentlig en grei svømming som kostet lite. Hadde visstnok beste svømmetid i klassen min og sånn ca 20 totalt. Alt i alt en solid og grei svømming.
Sykkel: Syklingen var en 60km runde som ble kjørt 3 ganger med 3 solide stigninger. En lang og bratt, en kortere og ikke så veldig bratt og en kort og bratt. Den første bakken tok ca 15min å komme opp. Snittfarten går betraktelig ned på det strekket der....
Syntes at syklingen gikk greit, selv om jeg taper til de beste, men jeg holder nesten rundetidene og relativt sett så holder jeg tilnærmet jevn fart i motsetning til de fleste. Fra å bli frakjørt av alle sammen på de to første rundene i den lange bakken, kjørte jeg fra alle på siste runden og kjørte opp bakken over minuttet raskere enn på 1. og 2. runden. Så som vanlig våkner jeg utover i løpet. Spise og drikke rutinene gikk greit og jeg fikk i meg alt jeg trengte og følte meg pigg underveis, og var klar for å avslutte deg jeg hadde begynt på....

Men da måtte jeg jo løpe solid. Og med engang jeg begynte å løpe var tanken; Yess... Løpebeina er på plass. Dette kommer til å gå bra. Åpnet fint og greit på ca 4.15 fart og det gikk greit de første 5km. Men etter det begynte jeg å store mageproblemer. Vet egentlig ikke hva det var, men det var store krampetendenser og rett og slett meget vondt...Jeg måtte senke farten betraktelig. Det som var verre var at jeg ikke klarte å ta til meg næring: Alt kom opp igjen. Og jeg måtte gjøre en kynisk vurdering: Magen tåler ikke næring, den sliter også med drikke, for smertene ble bedre når jeg ikke drakk. Så jeg gikk drastisk ned på drikke - Drakk kun vann og da en liten kopp på 2.hver drikkestasjon. Selvfølgelig altfor lite. Men vurderingen var: Ødelagt mage eller kollaps pga. dehydrering.
Når jeg kjente at jeg måtte ha drikke, så måtte jeg gå gjennom drikkestasjonen og fylle opp to begre med utvannet cola og gå forsiktig mens jeg drakk langsomt. Deretter måtte jeg gå en 5-10min til det begynte å sette seg litt, også var det å begynne å løpe igjen. Spesielt 2. og 3. runden var ille. Det var mer survivalmodus og ikke helt jeg hadde planlagt.
Heldigvis begynte det å bli litt bedre på siste runden og jeg avsluttet bra på siste runden. Tror jeg hadde min beste runde på den siste runden. Brøytet meg rett og slett frem og løp ned på 4. min på km de siste 5km. Tok til og med en i spurten på oppløpssiden.
Så jeg kom da i mål på 9.49.13 med 52.43-5.10.15 og 3.43.39 på maraton.

Så slik som det ble må jeg nesten være fornøyd, men skulle gjerne vært mageproblemene foruten. Men det er jo endel av gamet. Og tiden du fikk i mål er den tiden du klarte den dagen. Så enkelt er det. Men skulle gjerne ha sittet i dag med dønn slitne bein og en følelse av å ha vært skikkelig i kjelleren. Den følelsen savner jeg idag....

Pre race briefing

Nei jeg er ikke på race briefing. Jeg tenkte jeg skulle briefe alle 2 lesere om hva som har skjedd de siste dagene siden siste oppdatering.
Først så har jeg lært at det nytter ikke bare å komme med bærbar PC (nesten tom for batterier)og strømkabel når du glemmer strømadapter. Hvorfor kan ikke alle land bruke vanlige strømadaptere som vi har i Norge?

Nok om det
Etter tirsdagens svømkeøkt hadde jeg en kombiøkt på Sognsvann på onsdagen. Der krysset jeg Sognsvann T/r før jeg løp to runder rundt og vannet. Og utifra tider på kryssingen og løpingen rundt vannet kan jeg banne på at vannet er blitt mye mindre!! Så distansene for SRM må endres!

På torsdag var det reisedag, og på reisedager blir det rolig med trening. Eneste som ble gjort var en aldri så liten løpetur m Tim da vi kom frem på kvelden. Og igjen: Beina er fine og klare.

Ellers så skjer det ikke så mye her. Vi er en liten norsk kontigent som finsliper sablene for å gjøre seg klar til kamp, og gleder seg til i morgen.

For min del er jeg allrede meget fornøyd: Jeg har klart å fått en skrøbelig og daff kropp til å komme i knallform. Og da har jeg oppnådd det jeg ville. Ved systematisk og kontrollert trening har jeg satt mange elementer sammen, utfordret meg selv i forhold til å presse kroppen litt ekstra. Kjempet for å få hverdagen til å gå i hop for å få kroppen i form. Og det har jeg klart.
Nå har jeg ingen press på meg. Jeg har oppnådd det jeg har strebet etter de siste månedene og jeg er fornøyd. Fornøyd uansett hvordan det faktisk går i morgen. Jeg er i en formmessig tilstand som det er en nytelse og glede å nok en gang kunne kjenne på kroppen. Hva det holder til i morgen vet jeg selvfølgelig ikke, men det spiller ingen rolle. Formen er på topp og jeg er klar. Og jeg gleder meg nok en gang som en unge.

Og løpsopplegget i morgen: Ha det gøy. Spise og drikke godt på syklingen og gå ut å løpe en solid maraton. Og svømme kan jeg....

Følg gjerne med live på :http://vnews.ironmanlive.com/

Og for å komme i stemning (og fordi overføringskabelen til kameraet ligger i Oslo) legger jeg ved ett bilde av en fornøyd nordmann fra Hawaii i fjor.

Og til dere Seigmenn: Lykke til alle sammen!!!

Og i dag ble det svømt

I kveld var det siste svømmetrening med mastersgruppa til Lambertseter og jeg fikk meg en siste gode gjennomkjøring i bassenget. Og heldigvis så fungerte det greit. 20*100m st. 1.35 gikk unna med forsiktige 1.14- 1.15 på de første og ned på ca 1.12-1.13 på de siste 12. Avsluttet på 1.10 uten at det kostet så veldig mye. Det som var verre var at vi avsluttet med en stafett og da ble det litt tøft på slutten. Men om ikke annet så fant jeg åpningsfarten i Sveits....

Synes jeg har kommet meg opp på ett høyere nivå gjennom vinterern og de faste svømmetreningene 2 ganger i uka med Lambertseter. Det er også en av de få gangene i uka jeg trener sammen med andre og det er med på å gjøre hverdagen og treningen litt lettere. Ulempen er at treningene normalt begynner 9 om kvelden og når man kommer hjem kl. 22.30 så er man så sliten at det er umulig å få sove på noen timer. Men alt i alt er det verdt det.

En kan jo håpe at det kuliminerer med en svømmetid ned mot 50minutt der nede i Sveits, selv om det i det store og det hele ikke betyr så veldig mye i forhold til sluttiden.

Enda en dag nærmere

Nå er det 6 dager igjen til sesongens store hovedmål, og det er betryggende å vite at jeg har gjort det jeg kan gjøre av trening, og nå er det bare å samle overskudd.
I dag var jeg ute å testet sykkelen. En lett tur med noen kontrollerte drag ved Hverven bukta. Kroppen kjennes fin ut og det var greit med trøkk i pinglebeina mine.
På turen traff jeg forrestenm Goldie som var ute og samlet km. Han hadde sin siste langtur og jobbet jevnt og trutt runde etter runde. Litt morsomt at man passerer hverandre 4-5 ganger på motsatt side av veien med bare ett kort nikk med hodet. Men han var opptatt med sitt og jeg med mitt. Men likevel ikke særere enn at vi fikk syklet de 10 siste km sammen og skravlet litt.

Men som sagt: Kroppen kjentes bra ut, sykkelen fungerte og alt er bare velstand. Til å være en rolig tur med ca 15km kontrollert intervall av totalt 46km ble snittet på 35,5km/t og det er jo ikke så verst. Selv om det ikke kåres verdensmestre i høyest snittfart, så er det greit å ta med seg på veien.

Satser på daglige oppdateringer fremover

Så følg med

Første blogg

I det siste har jeg hatt litt problemer med hjemmesiden og spesielt blogbiten og nyhetsbiten. Siden det nærmer seg Ironman Sveits, så tenkte jeg å være litt mer up to date i forhold til den siste utviklingen på treningssiden og komme med litt mer oppdateringer. Derfor denne bloggen.
Jeg vil også overføre alle tidligere blogger over på denne siden her og linke opp til denne siden her. Spiller antagelig ingen rolle likevel da det sikkert ikke er noen som leser min lille greie her uansett. Men om ikke annet så lager jeg meg enda litt mindre fritid slik at det blir enda verre å få hverdagen til å gå i hop, men jeg får forhåpentligvis med meg litt morro på veien.

Så følg med....