Hei,
Jeg har flyttet bloggen til min nye hjemmeside:
www.trishop.no
Eller direkte til bloggen:
http://trishop.no/Arild-Tveiten/Arild-Tveiten-blogger/
tirsdag, juni 16, 2009
onsdag, desember 10, 2008
På skitur i Østmarka
I år ble det rekord tidlig start på skisesongen med mine første skiturer tidlig i desember. Og det til og med i Østmarka. Og siden Østmarka er nærmeste nabo så var det 50m å gå fra ytterdøra før skiene kunne spennes på beina. Så for de som bor langt unna Oslo og tror at Oslo er en stor stygg by i mur,betong asfalt så tar dere altså feil. Det er unike treningsmuligheter stort sett over hele Oslo.
Bildet er tatt en tidlig søndagsmorgen ca 2km inn i marka fra Skullerudsstua. Og det er nypreppa spor.
Så selv om det er triathlon som er viktigst sånn treningsmessig, så utgjør skitrening en viktig del av treningen gjennom vinteren så lenge ski forholdene er bra.
torsdag, september 25, 2008
Lette regnjakker + varme sykkeljakker
Har også enda mer som kan selges:
Nike ACG regnjakke m hette L - Nypris: ca 800 Nå: kr 200,-
Nike ACG regnjakke m hette L - Nypris: ca 800 Nå: kr 200,-
Høst og vinterjakker til salgs
Jeg svømmer over av for mye treningstøy og jeg selger til gi bort pris mye nyttig til kalde høstdager. Noe er helt nytt og noe er brukt litt.
Ta kontakt på arild(att)arildtveiten.com
Ta kontakt på arild(att)arildtveiten.com
Pear Izumi Infinity jakke - L Nypris ca 999,- Nå: 250,- Aldri brukt
Asics Løpejakke - L Nypris: ? Nå: 250,- Aldri brukt
Nike Løpejakke - Tynn type- L Nypris: ca 800,- Nå: 100 - Litt brukt
Adidas Supernova løpejakke - L Avtagbare ermer 999,- Nå 200,- Brukt 1 gang
onsdag, juni 25, 2008
Ny sykkel - Kuota Kueen K
Endelig kommer en liten oppdatering på bloggen min. Jeg kommer til å legge ut mer fremover mot sesongens store hovedmål: Ironman Germany den 6.juli. Men først en presentasjon av min nye sykkel:
Kuota Kueen K:
Sykkelen er Kuotas nye toppramme kalt opp etter Queen K Higway- hovedveien man sykler på under Ironman Hawaii. Den er mer aerodynamisk enn min forrige Kuota og den er lettere.
På aerodynamikken er det spesielt integrert setepinne som er nytt. Men det mest synlige ( eller aller helst ikke synlige) er bremsene som er gjemt bak gaffelen foran og under/bak krankhuset bak.
Sykkel:
Ramme: Kuota Kueen K ( Interessert: Tor Erling Gyberg kan hjelpe deg med samme ramme: 91779955)
Utstyr: Campagnolo Record, 10delt
Hjul: Zipp 808
Og ellers er det småting ting som SelleItalia Optima sete på 135g og med integrert flaskestativ, stronglight styrelager, PowerTap nav for måling av wattbelastning, Polar CS600 sykkelcomputer for visning av puls og hastighet underveis, Profile CarbonX1,5 tempostyre, Look Keo titanpedaler.
Konklusjonen er at jeg ikke under noen omstendigheter kan klage på utstyret!
tirsdag, oktober 16, 2007
race report
Racerapport:
Ja. Da kommer den. Race rapporten. Hvordan jeg opplevde World Ironman championship lørdag den 13. Oktober.
Nå har jeg fått løpet litt på avstand og har fått mulighet til å få stivheten ut av beina og til å reflektere litt over hvordan det egentlig gikk. Men det siste for komme litt senere. For det innebærer en dypere analyse av løpsutviklingen og hva jeg kan lære og hva jeg kan gjøre bedre neste gang. Hvis og om det blir noen neste gang
Men som sagt: Konkurransen.
Våknet frisk og rask lørdag morgen etter nesten 6 timers god søvn. Det er sjelden jeg får før ett slikt løp.
En lett frokost med litt korn og brødskive med ost ble unnagjort kjapt og gæli. En stor kopp Kona Kaffe ble det også.
For å slippe stresse var vi tidlig avgårde til starten for å få gjort unna alle de formelle tingene. Herlig å rusle ned til start i short og t-shirts.
Når man kommer ned så ser man det enorme apparatet som er i gang for å hjelpe oss utøvere. Så mange frivillige eller volunteers som her har jeg aldri sett på noen konkurranser noengang.
Så her var det bare å følge strømmen: Bodymarking, videre bort og inn i skifteområdet. Hjelp til å pumpe opp dekkene. Hjelp til alt.
Prøvde å varme godt opp på land da jeg visste at jeg måtte ligge stille i vannet i nesten 15min for å få posisjonen på 1. Rad.
Jeg var tidlig klar og i vannet ca 06.40. Da fikk jeg ca 5-8min svømming før det var å stille opp i vannet på 1. Rad. Og her ligger du og trøkker vannet på en imaginær linje som alle prøver å tøye mens dommere på surfebrett presser oss triathleter tilbake. I år var det skikkelig kamp for plass på 1. Linje, men det gikk greit.
Da starten gikk var det 25min kjapp svøm før fri linje og ingen foran meg. Posisjonerte meg deretter etter de som kom opp fra siden og fikk en rimelig bra posisjon langt fremme i feltet.
Passerte båten og vendepunkt på 25min. Men vet klok av skade at veien tilbake er lengre. Totalt sett ble det 56.30 på svømmingen og blant de fremste. Så vidt jeg har sett i ettertid: 5.plass i klassen opp av vannet.
Skifte til sykkel gikk kjapt: Av med svømmedrakta og på med startnummer. Løp bort til sykkel og fikk på tempohjelmen og så kjapt ut. Litt knoting opp Palaniroad med å få føttene i sykkelskoa, men tross alt: Rimelig greit i gang.
Først nå begynner vel egentlig løpet og fikk det jeg selv oppfattet som en grei rytme og grei fart i motvinden ut mot Hawii. Blir passert av endel underveis, men ikke verre enn fryktet. Synes alt i alt at det ikke kjøres så aggresivt og vilt som forrige gang. På vei opp de drøye bakkene til Hawi kommer plutselig sidevinden og det først vindkastet er alltid en overraskelse: Vinden tar tak i forhjulet og jeg mistet nesten styringen. Da er det bare å holde ekstra godt fast i styret og jobbe videre oppover. Etter vendepunktet kommer gamle proffsyklist Jalabert opp på siden og forbi. Skulle gjerne ha klart den farten videre.
Videre går syklingen helt greit videre uten den helt store spruten, men ut på Queen K på tilbakeveien blir det ett slag i trynet: Det som jeg trodde skulle være medvind tilbake basert på at vi hadde motvind ut samt at da vi trente i løypa på søndag så var det medvind. Den gang ei. Vinden kom rett i trynet og jeg psyka ut. De neste 3 milene var ukonsentrerte og dårlig kjørt før jeg skjerpet meg og økte farten de siste 20km for å avslutte syklingen sånn ok. Totalt sett 5.24 på sykkel, Egentlig ikke så mye å skryte av, men sånn innefor det man kan vente med min sykkeltrening.
Ut på løp var ambisjonene høye og jeg planla og kjøre ut offensivt. Men med engang ut på løp så kjentes det ikke bra ut. Var dau og varm i kroppen og hadde ikke det drivet jeg ville ha. Fant likevel en grei rytme utover Ali Drive sånn etterhvert og synes det gikk sånn måtelig.
På vei opp Palani skjærte det seg og jeg måtte gå opp. Og videre ut på Queen K kjentes det ikke bra ut. Måtte gå gjennom alle matstasjoner og spise og drikke som aldri før, men det løsnet liksom ikke. Så siste ½ marathon var veldig lang og tøff for en sliten mann.
Men kom selvfølgelig i mål, men ikke akkurat på den måten jeg hadde håpet på. Løpetiden ble 3.40 og slutt tiden 10.06.56.
Så på mange måter er jeg ikke helt fornøyd, men det er to ting jeg har lært meg de siste årene jeg har holdt på med dette:
Du skal alltid være fornøyd når du fullfører en IM. Nyt opplevelsen. Uansett.
En Ironman er den ultimate test og tiden lyver ikke. Den gjenspeiler ditt nivå. Bortforklaringer gjelder ikke her!
Så jeg må bare holde kjeft. Nye dagene og go følelsen og rett og slett kose seg.!
Malaho!
Ja. Da kommer den. Race rapporten. Hvordan jeg opplevde World Ironman championship lørdag den 13. Oktober.
Nå har jeg fått løpet litt på avstand og har fått mulighet til å få stivheten ut av beina og til å reflektere litt over hvordan det egentlig gikk. Men det siste for komme litt senere. For det innebærer en dypere analyse av løpsutviklingen og hva jeg kan lære og hva jeg kan gjøre bedre neste gang. Hvis og om det blir noen neste gang
Men som sagt: Konkurransen.
Våknet frisk og rask lørdag morgen etter nesten 6 timers god søvn. Det er sjelden jeg får før ett slikt løp.
En lett frokost med litt korn og brødskive med ost ble unnagjort kjapt og gæli. En stor kopp Kona Kaffe ble det også.
For å slippe stresse var vi tidlig avgårde til starten for å få gjort unna alle de formelle tingene. Herlig å rusle ned til start i short og t-shirts.
Når man kommer ned så ser man det enorme apparatet som er i gang for å hjelpe oss utøvere. Så mange frivillige eller volunteers som her har jeg aldri sett på noen konkurranser noengang.
Så her var det bare å følge strømmen: Bodymarking, videre bort og inn i skifteområdet. Hjelp til å pumpe opp dekkene. Hjelp til alt.
Prøvde å varme godt opp på land da jeg visste at jeg måtte ligge stille i vannet i nesten 15min for å få posisjonen på 1. Rad.
Jeg var tidlig klar og i vannet ca 06.40. Da fikk jeg ca 5-8min svømming før det var å stille opp i vannet på 1. Rad. Og her ligger du og trøkker vannet på en imaginær linje som alle prøver å tøye mens dommere på surfebrett presser oss triathleter tilbake. I år var det skikkelig kamp for plass på 1. Linje, men det gikk greit.
Da starten gikk var det 25min kjapp svøm før fri linje og ingen foran meg. Posisjonerte meg deretter etter de som kom opp fra siden og fikk en rimelig bra posisjon langt fremme i feltet.
Passerte båten og vendepunkt på 25min. Men vet klok av skade at veien tilbake er lengre. Totalt sett ble det 56.30 på svømmingen og blant de fremste. Så vidt jeg har sett i ettertid: 5.plass i klassen opp av vannet.
Skifte til sykkel gikk kjapt: Av med svømmedrakta og på med startnummer. Løp bort til sykkel og fikk på tempohjelmen og så kjapt ut. Litt knoting opp Palaniroad med å få føttene i sykkelskoa, men tross alt: Rimelig greit i gang.
Først nå begynner vel egentlig løpet og fikk det jeg selv oppfattet som en grei rytme og grei fart i motvinden ut mot Hawii. Blir passert av endel underveis, men ikke verre enn fryktet. Synes alt i alt at det ikke kjøres så aggresivt og vilt som forrige gang. På vei opp de drøye bakkene til Hawi kommer plutselig sidevinden og det først vindkastet er alltid en overraskelse: Vinden tar tak i forhjulet og jeg mistet nesten styringen. Da er det bare å holde ekstra godt fast i styret og jobbe videre oppover. Etter vendepunktet kommer gamle proffsyklist Jalabert opp på siden og forbi. Skulle gjerne ha klart den farten videre.
Videre går syklingen helt greit videre uten den helt store spruten, men ut på Queen K på tilbakeveien blir det ett slag i trynet: Det som jeg trodde skulle være medvind tilbake basert på at vi hadde motvind ut samt at da vi trente i løypa på søndag så var det medvind. Den gang ei. Vinden kom rett i trynet og jeg psyka ut. De neste 3 milene var ukonsentrerte og dårlig kjørt før jeg skjerpet meg og økte farten de siste 20km for å avslutte syklingen sånn ok. Totalt sett 5.24 på sykkel, Egentlig ikke så mye å skryte av, men sånn innefor det man kan vente med min sykkeltrening.
Ut på løp var ambisjonene høye og jeg planla og kjøre ut offensivt. Men med engang ut på løp så kjentes det ikke bra ut. Var dau og varm i kroppen og hadde ikke det drivet jeg ville ha. Fant likevel en grei rytme utover Ali Drive sånn etterhvert og synes det gikk sånn måtelig.
På vei opp Palani skjærte det seg og jeg måtte gå opp. Og videre ut på Queen K kjentes det ikke bra ut. Måtte gå gjennom alle matstasjoner og spise og drikke som aldri før, men det løsnet liksom ikke. Så siste ½ marathon var veldig lang og tøff for en sliten mann.
Men kom selvfølgelig i mål, men ikke akkurat på den måten jeg hadde håpet på. Løpetiden ble 3.40 og slutt tiden 10.06.56.
Så på mange måter er jeg ikke helt fornøyd, men det er to ting jeg har lært meg de siste årene jeg har holdt på med dette:
Du skal alltid være fornøyd når du fullfører en IM. Nyt opplevelsen. Uansett.
En Ironman er den ultimate test og tiden lyver ikke. Den gjenspeiler ditt nivå. Bortforklaringer gjelder ikke her!
Så jeg må bare holde kjeft. Nye dagene og go følelsen og rett og slett kose seg.!
Malaho!
fredag, oktober 12, 2007
Dag 4,5 og 6
Aloha!
Jeg begynner nå og miste tracket på dagene vi har vært her, men her kommer en liten rapport fra tirsdag og onsdag og torsdag.
Tirsdag:
Det er tydelig at det begynner å nærme seg. Nå kryr det virkelig av triathleter i gården og i går fikk vi også hilst på de andre norske deltakerne: Solveig m familie og Thomas med kona.
Men først litt om tirsdagens løpetur: Hannes Hawaii Tours som vi reiser med arrangerer endel felles turer og treninger. Og i går var det løping i Energylab. Vi ble sluppet av 3 km før
Det er tydelig at det begynner å nærme seg. Nå kryr det virkelig av triathleter i gården og i går fikk vi også hilst på de andre norske deltakerne: Solveig m familie og Thomas med kona.
Men først litt om tirsdagens løpetur: Hannes Hawaii Tours som vi reiser med arrangerer endel felles turer og treninger. Og i går var det løping i Energylab. Vi ble sluppet av 3 km før
nedgangen til Energylab og løp til Energylab. Ned til vending og tilbake igjen. Alt i alt 10km. Det er tydelig at mange brenner mye krutt på slike turer. Og av ett felt på ca 100mann så hadde jeg endel foran meg, selv om jeg for tiden regner meg selv for å være i meget god løpeform. Inne i turen la jeg inn 2*5min i sone 3 som gikk greit og kontrollert.
På vei opp fra Energylab kjente vi for alvor varmen med vinden i ryggen og sola midt på himmelen. For på denne dagen skinte solen fra skyfri himmel og det var temperaturer som ligner på det som det skal være her på Hawaii. Herlig! Slik får jeg energi av!
Senere på dagen var det nasjonsparaden hvor vi for første gang traff alle de norske. Med mann og barn( Solveig) og sine bedre halvdeler fra undertegnede og Thomas var vi behørig representert på Hawaii!
Nasjonsparaden ble avsluttet på Ex
poen hvor jeg og Espen fikk lurt med gamle kara Mark Allen og Dave Scott på felles bilde. Som dere ser er jeg større og sterkere enn gamle Markie boy!
På vei opp fra Energylab kjente vi for alvor varmen med vinden i ryggen og sola midt på himmelen. For på denne dagen skinte solen fra skyfri himmel og det var temperaturer som ligner på det som det skal være her på Hawaii. Herlig! Slik får jeg energi av!
Senere på dagen var det nasjonsparaden hvor vi for første gang traff alle de norske. Med mann og barn( Solveig) og sine bedre halvdeler fra undertegnede og Thomas var vi behørig representert på Hawaii!
Nasjonsparaden ble avsluttet på Ex
poen hvor jeg og Espen fikk lurt med gamle kara Mark Allen og Dave Scott på felles bilde. Som dere ser er jeg større og sterkere enn gamle Markie boy! ****************************************
Onsdag:
Onsdag var vel egentlig en veldig rolig dag. Dagen begynte med en aldri så liten svømmetur i min nye Xterra Volocity drakt som visstnok skal være lynkjapp. Time vill show…. God var den i allefall.
Etter solslikking og avslapning ble det en liten sykkeltur på ettermiddagen hvor også lette intervaller med 2*5min ble kjørt i grei fart. Nå er jeg nesten klar, og det viktigste av trening er unnagjort nå! Nå er det og holde kroppen i gang slik at den ikke dovner vekk.
Det er ikke sikkert at alle som leser dette bare er interessert i å høre om treningen som gjøres her, men det liksom det mye av tiden her dreier seg om. Eller. Det er jo ikke mye tid som tross alt brukes på trening, men når vi ikke trener så gjør vi noe av følgende: Soler oss ( ikke Espen, men jeg og Anne setter pris på å slappe litt av i solen). Vi shopper. Og siden det ikke er så mye annet å shoppe her enn sånn Ironman souvenirer så blir det til at vi kjøper litt sånn også. Antagelig er det bare han Age grouperen på noen og 50 som fullfører på 15timer og fikk en lotteryspot som bruker mer penger på slike IM ting enn det jeg gjør. Vi spiser. Ikke det at vi spiser så enormt mye og til alle døgnets tider, men alle måltider spises ute og det går med litt tid til å komme seg til ett sted å spise. Spise og sosialisere tar litt tid, men hyggelig er det jo. Frokosten spiser daglig på hotellet og etter X antall dager med det samme så begynner vi å bli lei frokosten. Akkurat nå gleder jeg meg bare til søndags frokosten som er litt mer solid her på hotellet: Da skal det bli spesiallaget omelett etter eget ønske. Det skal bli X antall pannekaker med mer sirup på enn det jeg bruker av den slags resten av året. Må bare få kjørt den konkurransen først.
Torsdag:
Torsdag er hviledagen før løpet. Det vil si: En aldri så liten morgenløpetur ble det. Men bare lett lunk på Alii Drive før frokost.
Ellers så ble det sightseeing mye av dagen. Vi kjørte ut og så på endel av sykkelløypa og var på ett av de bedre resortene ute i lava
en. For å nyte solen sett fra en annen vinkel. Få seg lunsj og Kona kaffe ett annet sted enn på de vanlige stedene. Og for å shoppe litt. Ett behagelig tidsfordriv før pastapartiet.
For kl 6 var det årets pastaparty! Vanligvis er ikke pastaparty noe jeg gidder å bruke tid på, men IM Hawaiis pastaparty er ett must for alle deltakerne å være på. Ikke fordi maten er så enorm, men rett og slett for underholdningen, showet og stemingen. Det er den kvelden det slår deg at IM er venter rundt neste sving.
Onsdag:
Onsdag var vel egentlig en veldig rolig dag. Dagen begynte med en aldri så liten svømmetur i min nye Xterra Volocity drakt som visstnok skal være lynkjapp. Time vill show…. God var den i allefall.
Etter solslikking og avslapning ble det en liten sykkeltur på ettermiddagen hvor også lette intervaller med 2*5min ble kjørt i grei fart. Nå er jeg nesten klar, og det viktigste av trening er unnagjort nå! Nå er det og holde kroppen i gang slik at den ikke dovner vekk.
Det er ikke sikkert at alle som leser dette bare er interessert i å høre om treningen som gjøres her, men det liksom det mye av tiden her dreier seg om. Eller. Det er jo ikke mye tid som tross alt brukes på trening, men når vi ikke trener så gjør vi noe av følgende: Soler oss ( ikke Espen, men jeg og Anne setter pris på å slappe litt av i solen). Vi shopper. Og siden det ikke er så mye annet å shoppe her enn sånn Ironman souvenirer så blir det til at vi kjøper litt sånn også. Antagelig er det bare han Age grouperen på noen og 50 som fullfører på 15timer og fikk en lotteryspot som bruker mer penger på slike IM ting enn det jeg gjør. Vi spiser. Ikke det at vi spiser så enormt mye og til alle døgnets tider, men alle måltider spises ute og det går med litt tid til å komme seg til ett sted å spise. Spise og sosialisere tar litt tid, men hyggelig er det jo. Frokosten spiser daglig på hotellet og etter X antall dager med det samme så begynner vi å bli lei frokosten. Akkurat nå gleder jeg meg bare til søndags frokosten som er litt mer solid her på hotellet: Da skal det bli spesiallaget omelett etter eget ønske. Det skal bli X antall pannekaker med mer sirup på enn det jeg bruker av den slags resten av året. Må bare få kjørt den konkurransen først.
Torsdag:
Torsdag er hviledagen før løpet. Det vil si: En aldri så liten morgenløpetur ble det. Men bare lett lunk på Alii Drive før frokost.
Ellers så ble det sightseeing mye av dagen. Vi kjørte ut og så på endel av sykkelløypa og var på ett av de bedre resortene ute i lava
en. For å nyte solen sett fra en annen vinkel. Få seg lunsj og Kona kaffe ett annet sted enn på de vanlige stedene. Og for å shoppe litt. Ett behagelig tidsfordriv før pastapartiet.For kl 6 var det årets pastaparty! Vanligvis er ikke pastaparty noe jeg gidder å bruke tid på, men IM Hawaiis pastaparty er ett must for alle deltakerne å være på. Ikke fordi maten er så enorm, men rett og slett for underholdningen, showet og stemingen. Det er den kvelden det slår deg at IM er venter rundt neste sving.
Og selvfølgelig på en sik dag så tar man på seg sin fineste Hawaii skjorte og smiler fint til kamera! (eller rettere sagt: Den mest blomstrete og billigste skjorta som var tilgjengelig på Wal-Mart: 12 dollar! Nesten gratis).
Kanskje kommer en liten oppdatering til før selve løpet! Men inntil da: Jeg er så klar som jeg kan bli, bortsett fra at jeg må ordne bremsevaieren på sykkelen som røk i går. Regner med at det er lett å skaffe meg en ny en!
tirsdag, oktober 09, 2007
Dag 3 og 3: Sykkel og sightseeing
Aloha!
På søndag fikk vi muligheten til å sykle løypa på den måten at vi ble transportert ut til Hawii ( vendepunktet på sykkeletpappen) og syklet tilbake. Det ble en fin tur hvor vi fikk sjekket løypa og også blitt forberedt på vindforholdene. Ned fra Hawii var det rett og slett skummelt enkelte steder med sidevind som tok så tak i hjulene at det var mildt sagt ubehagelig.
Ja i dag har det kun vært lett jogg til Piren og en solid svøm. og fra i dag merker vi at det begynner å bli folksomt om morgenen. Da vi var der 07.00 så krydde det av folk i vannet og på land, så nå begynner det å bli alvor for noen. Det er jo bare 5 dager igjen.
Så var vi her igjen med en liten kjapp oppdatering. Ikke noe spennende å fortelle annet enn at dagene går fort og akklimatiseringen går greit. Ingen problemer med varmen som er snill i år med ca 28-30 grader på maks. Det har til og med vært litt regn hver dag her. Døgnrytmen er også grei, men forferdelig trøtt om kveldene og skikkelig morgenfugl fra 05.30.
På søndag fikk vi muligheten til å sykle løypa på den måten at vi ble transportert ut til Hawii ( vendepunktet på sykkeletpappen) og syklet tilbake. Det ble en fin tur hvor vi fikk sjekket løypa og også blitt forberedt på vindforholdene. Ned fra Hawii var det rett og slett skummelt enkelte steder med sidevind som tok så tak i hjulene at det var mildt sagt ubehagelig.Totalt sett var det en fin tur og en god gjennomkjøring som ble gjort i grei fart med noen kontrollerte drag ut i lavaen.
Totalt ble 86km unnagjort på 2t.30min som er 35 i snitt. Greit med unnabakker i starten og endel vind i ryggen hjalp jo på litt på den farten..
Og som dere ser på bildet: Ikke tvil om hvem som er min arbeidsgiver!
Og så var det dagen i dag - mandag. Som sikkert er tirsdag for dere da vi ligger litt på etterskudd her i gården.
Ja i dag har det kun vært lett jogg til Piren og en solid svøm. og fra i dag merker vi at det begynner å bli folksomt om morgenen. Da vi var der 07.00 så krydde det av folk i vannet og på land, så nå begynner det å bli alvor for noen. Det er jo bare 5 dager igjen.
Resten av dagen gikk med til sightseeing. Med vår nyleide Chrysler med automat gir freste vi over til andre siden a
v øya hvor vi var i en Botanisk hage, spiste lunsj i storbyen Hilo ( vel stor er jo og overdrive veldig, men litt større sted enn Kona er det jo). Deretter var det over til vulkan parken hvor vi drømte om å se flytende lava. Men det gikk ikke i dag. Mye annet var det likevel å feste til filmrulllen eller minnekortet. Og noen eksempler ligger her.
v øya hvor vi var i en Botanisk hage, spiste lunsj i storbyen Hilo ( vel stor er jo og overdrive veldig, men litt større sted enn Kona er det jo). Deretter var det over til vulkan parken hvor vi drømte om å se flytende lava. Men det gikk ikke i dag. Mye annet var det likevel å feste til filmrulllen eller minnekortet. Og noen eksempler ligger her.Så for en gangs skyld blir det andre ting enn triathlon bilder som legges ut!
Ellers er klokken blitt over 21.30 local time og vi er dødstrøtte. God natt!
Mer kommer plutselig
lørdag, oktober 06, 2007
Hawaii - Reisedag og dag 1
Aloha!
Men uansett vi kom greit frem. Trøtte og slitne!!
Da er vi på nett for hyppige oppdateringer fra Hawaii! Vi har nå nesten "fullført" dag en her på "the Big Island" og alt har gått på skinner frem til nå ( bortsett fra regn på ettermiddagen).
Fredag var den store reisedag med en hinsides lang reisedag på 28timer fra vi dro hjemmefra til vo sto på hotellet. Ruten var Oslo- Amsterdam- San Franciso-Honolulu- Kona. Og sykkelen var faktisk med hele veien. Ingen problemer bortsett fra at trillehjulet på sykkelkofferten ble slått inn. "The Airline company don't cover that" var beskjeden. Og etter å ha reist med slike selskaper noen ganger så er den klare oppfatningen at de fraskriver seg alt ansvar uansett!
Men uansett vi kom greit frem. Trøtte og slitne!!Dag1: Som de morgenfugler vi er så hoppet vi opp av sengen før 6 om morgenen. Friske og raske (vel antagelig fortsatt litt døgnvill). God og solid frokost før vi rulset ned til Pieren for en morgen svøm. Piren kalles på folkemunne "dig me beach" og her er det masse trimma folk, og man selv føler seg nesten litt utrent.
Men som dere ser Lambertseter svømmeklubb var på plass for å svømme i nydelige omgivelser. Eller hva sier man til 26-27 grader i vannet, klart vann med masse fargerike fisk og delfiner. Ja for ute ved vendepunktet ett stykke til havs svømte vi rett i en flokk m delfiner. Ett flott skue. Skulle gjerne beveget meg i vannet som de..
Og som de sier: Er det definer på plass, så holder haiene seg unna! Formen var også upåklagelig og det var en nydelig svømmetur.
Legger også 
ved ett bilde av Arild og Espen før vi hoppet i vannet.
ved ett bilde av Arild og Espen før vi hoppet i vannet. Senere på dagen var det tid for en løpetur på 45min og det funket greit det også!
Ellers har første dagen var rolig med lite stress, men med en del shopping eller forsøk på shopping. En bedre lunsj på Java Lava. Java Lava er der alle de store gutter sitter og surfer på nettet og drikker Kona kaffe. Verdens beste kaffe mener noen. Jeg liker den i allefall.
Videre oppdateringer kommer plutselig så følg med!
Men så fikk vi flydd Jumbojet (husk jeg er en enkel sjel i ett enkelt legeme)
mandag, august 13, 2007
Post race og NM triathlon
61 dager igjen til IM Hawaii. Siden jeg kvalifiserte meg i Tyskland så er tanken på Hawaii det som har holdt meg oppe gjennom sommeren.
Det er klart at etter en IM konkurranse er det viktig å nullstille seg, hente seg inn igjen og gjøre andre ting. I noen dager er det herlig. Litt sånn sveve på en sky, nyte livet og rett og slett ta det rolig. Men så begynner man å bli rastløs og supermotivert for videre innsats. Og så er det på an igjen.
Men siden jeg hele tiden har hatt tanken om NM i bakhodet så har jeg i hele sommer trent pent og moderat og heller prøvd å kjøre litt kortere intervaller og annen trening som jeg ikke alltid gjør når jeg trener mot IM. Likevel har det blitt 4 langturer på sykkel over 4t, og det er vel nesten mer enn det jeg hadde i forkant av Tyskland, så jeg er i gang igjen.
+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
NM triathlon
I helga var det NM. Og der hadde jeg litt ambisjoner. Dessverre gikk det ikke noe særlig og det hele endte med punktering på 2. runde på sykkel innerst i Maridalen. Og da var det løpet over.
Men før det så hadde jeg ingen god følelse og jeg begynte med en for dårlig svømming hvor jeg kavet og sleit med å finne rytmen. Det var rett og slett ingen god følelse.
Under sykkel så begynte det forsåvidt ok, men på vei inn i Maridalen så merket jeg at beina ikke var med. De var tunge, slitne og daue. Ingen trøkk der nei! For tiden så har jeg liksom bare en fart. og det er min IM fart. Det holder såvidt på en IM, men er ikke mye tess på en kort distanse. Da jeg lå på en ca 6. plass så punkterte jeg og løpet var over. Egentlig nesten like greit, selv om 5km gåing/jogging barbeint inne i Maridalen var verre for beina enn å komme til mål.
Synd at det skjedde, men jeg klarer liksom ikke helt å deppe over det. Tanken min er ett helt annet sted for tiden og jeg tenker kun Hawaii.
+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Trening fremover:
Forrige gang jeg var på Hawaii og kjørte 9.29, så var høsten miserabel med hensyn til trening. Mye jobb, mye reising gjorde at treningen var ca 5-10t i uka fra midten av august og frem til avreise. At jeg klarte å komme i form og perse da med den treningen skjønner jeg fortsatt nesten ikke. Det treningsopplegget jeg fulgte står ikke i noen lærebøker ( jo essensen gjorde det, men periodisering og treningstimer var way out i forhold til læreboka).
Men denne gangen blir det muligheter for å kunne trene fornuftig og riktig frem til start, så da får vi se om hvordan det gir resultater.
Mer om hva jeg kommer til å gjøre og tanker om høst treningen kommer plutselig i en annen blogg.
Det er klart at etter en IM konkurranse er det viktig å nullstille seg, hente seg inn igjen og gjøre andre ting. I noen dager er det herlig. Litt sånn sveve på en sky, nyte livet og rett og slett ta det rolig. Men så begynner man å bli rastløs og supermotivert for videre innsats. Og så er det på an igjen.
Men siden jeg hele tiden har hatt tanken om NM i bakhodet så har jeg i hele sommer trent pent og moderat og heller prøvd å kjøre litt kortere intervaller og annen trening som jeg ikke alltid gjør når jeg trener mot IM. Likevel har det blitt 4 langturer på sykkel over 4t, og det er vel nesten mer enn det jeg hadde i forkant av Tyskland, så jeg er i gang igjen.
+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
NM triathlon
I helga var det NM. Og der hadde jeg litt ambisjoner. Dessverre gikk det ikke noe særlig og det hele endte med punktering på 2. runde på sykkel innerst i Maridalen. Og da var det løpet over.
Men før det så hadde jeg ingen god følelse og jeg begynte med en for dårlig svømming hvor jeg kavet og sleit med å finne rytmen. Det var rett og slett ingen god følelse.
Under sykkel så begynte det forsåvidt ok, men på vei inn i Maridalen så merket jeg at beina ikke var med. De var tunge, slitne og daue. Ingen trøkk der nei! For tiden så har jeg liksom bare en fart. og det er min IM fart. Det holder såvidt på en IM, men er ikke mye tess på en kort distanse. Da jeg lå på en ca 6. plass så punkterte jeg og løpet var over. Egentlig nesten like greit, selv om 5km gåing/jogging barbeint inne i Maridalen var verre for beina enn å komme til mål.
Synd at det skjedde, men jeg klarer liksom ikke helt å deppe over det. Tanken min er ett helt annet sted for tiden og jeg tenker kun Hawaii.
+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Trening fremover:
Forrige gang jeg var på Hawaii og kjørte 9.29, så var høsten miserabel med hensyn til trening. Mye jobb, mye reising gjorde at treningen var ca 5-10t i uka fra midten av august og frem til avreise. At jeg klarte å komme i form og perse da med den treningen skjønner jeg fortsatt nesten ikke. Det treningsopplegget jeg fulgte står ikke i noen lærebøker ( jo essensen gjorde det, men periodisering og treningstimer var way out i forhold til læreboka).
Men denne gangen blir det muligheter for å kunne trene fornuftig og riktig frem til start, så da får vi se om hvordan det gir resultater.
Mer om hva jeg kommer til å gjøre og tanker om høst treningen kommer plutselig i en annen blogg.
tirsdag, juli 03, 2007
Ironman Germany- del 2: Race Report
Og slik ser jeg ut 6 om morgenen. Rimelig trøtt, men likevel sånn noenlunde klar for en lang dag. Det er alltid litt spesielt å stå i vekslingsområde og gjøre klar sykkelen, ordne med mat og drikke og samtidig vite at jeg skal bruke resten av dagen på å konkurrere. Uansett: Jeg var så klar som jeg kunne blitt og formen er så bra som det var mulig å få den med den tiden jeg hadde til rådighet og den tiden jeg har brukt på trening i vinter og vår. Uansett: Om jeg der om morgenen skulle ønsket at jeg hadde trent noen timer ekstra i uka, så hadde det ikke hjulpet. Med 30min til jeg måtte være klar i vannet så var det ikke så mye trening jeg kunne få gjort..
Svømmingen: Som vanlig stilte jeg meg på første rad og merket allrede der en mer aggresiv stemning enn det jeg vanligvis opplever. Det var nesten som NM i triathlon hvor alle 30 deltakere skal ta rotta på meg og ingen andre. Når starten gikk kom jeg rimelig kjapt fri og hadde klar bane frem til jeg begynte å ta i igjen proffene som startet med 25meter forsprang. Klarte dessverre ikke å ta igjen de første og frem til 1. bøye ble jeg liggende midt i 2. gruppe. Frem mot andre bøye så klarte jeg å avansere i det feltet og kom meg avgårde. Men tetfeltet var for langt fremme og det ble å ligge alene de neste bøyene. Etter drøye 2000m var det opp på land for å løpe noen meter over land før det var å slenge seg i vannet for runde nr 2. Dessverre klarte jeg å kjøre foten i en stein på vei ut på andre runde og resultatet kan leses i forrige blog. På den siste runden tok jeg noen plasser til og kom opp av vannet på 52.55. En tid jeg er fornøyd med, men litt for langt frem til de beste. Men visstnok beste svømmetid i min klasse (med 469 deltakere).
Sykkel: Kom fort ut på sykkel og knotet litt med å få en blodig fot i sykkelskoene, samt starte sykkelcomputeren. Men likevel en kjapp veklsling og jeg kom var fort i gang på motorveien ned til Frankfurt sentrum. Der ventet to runder på noen og 80km før jeg kunne sette sykkelen fra meg. Sykkeletappen gikk rimelig greit, men var muligens litt passiv og kjørte litt for kontrollert. ikke helt fornøyd med at jeg brukte 2min lengre tid på runde nr 2. Pacingmessig er det jo bra også i forhold til at det blåste opp på 2 .runde. Og tross alt: De fleste kjører runde 2 5-15 
minutt senere enn 1. runde. Totalt sett ble det sykkel på 5.03, noe som er veldig likt det jeg gjorde for 2 år siden og absolutt godkjent.
minutt senere enn 1. runde. Totalt sett ble det sykkel på 5.03, noe som er veldig likt det jeg gjorde for 2 år siden og absolutt godkjent.Løping: Skifting til løp begynte litt klumsete: Jeg klarte å få med meg feil pose inn i skifteteltet, og måtte løpe tilbake for å finne riktig pose. Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg åpnet posen i første omgang og ikke kjente igjen skoene som lå der. Men som sagt: litt knoting og somling så ble det ut på løping. Følte meg umiddelbart sterk og la ut i en fart som tilsvarer ca 3t på maraton. Første runden gikk på 46 min inkludert ett nesten to minutt langt do besøk var en fin åpning i så måte. Etter en ca. 17km ble det litt tyngre og jeg justerte ned farten litt. Gadd ikke engang og prøve å følge Faris Al Sultan da han passerte meg med en runde. Passerte 2 runder på ca 1.35 og lå fortsatt an til en grei tid. Dessverre ble 3.runden veldig tøff og inkluderte 3 ganger tømming av magen og ett do besøk til. Slet litt da, men mobiliserte litt da jeg passerte Tim som var igang med sin første runde. Var rimelig glad jeg ikke hadde så mange runder igjen. På siste runden var det fortsatt tungt, men det er noe med at når man skjønner det nærmer seg mål så klarer man alltid å mobilisere. Og de siste 4km var gøye. Ikke i den forstand at det gikk lett, men det at jeg og to andre hadde en skikkelig duell gående. Jeg passerte en med 4km igjen, som økte farten og fulgte meg. Så passerte vi en til som også hang seg på. Og farten økte betraktelig. Vi tok igjen flere som var på vei mot mål og ingen klarte å følge. Over brua siste gang med 1,5km igjen så var farten ca 4min på km og det svei noe skikkelig. Droppet den ene, men med 500m igjen så måtte jeg slippe han ene som hadde fulgt. Kompenserte litt med å passere to andre inn mot mål. Og endelig var det oppløpsiden og spurt inn til mål. Overlykkelig over nok en gang å ha gjort det. Nok en gang kommet i mål på en solid tid. Ironman nr. 13 i boks! Mission completed! 9.31.23 ble offisiell sluttid. Og det holdt kun til 28.plass i klassen. M
aken til høyt nivå har det aldri vært på en Ironman konkurranse noengang. Heldigvis konkurrerer jeg ikke for plasseringen, men for den gode opplevelsen og en solid tid. Og det klarte jeg nok en gang. På bildet ser du jeg og Vigleik (kom i mål på 9.58 - Ny pers!) som to lykkelige gutter med medaljen rundt halsen.
aken til høyt nivå har det aldri vært på en Ironman konkurranse noengang. Heldigvis konkurrerer jeg ikke for plasseringen, men for den gode opplevelsen og en solid tid. Og det klarte jeg nok en gang. På bildet ser du jeg og Vigleik (kom i mål på 9.58 - Ny pers!) som to lykkelige gutter med medaljen rundt halsen.Den siste oppturen kom dagen etter da kvalifiseringen til Verdensmesterskapet på Hawaii var i boks. 390 Euro fattigere i startkontigent, men veldig lykkelig. Da har jeg mulighetene til å oppfylle tankene som svirret i hodet da jeg hadde det tyngst under løpet: "F.. Skulle ønske jeg hadde trent mer til denne konkurransen. Klarer jeg Hawaii med dette løpet skal jeg trene som en villmann frem til 13.oktober, og jeg skal vise hva jeg virkelig klarer!". Om jeg klarer å toppe dette løpet på Hawaii gjenstår og se, men jeg skal iallefall gjøre ett ærlig forsøk.
Nå skal jeg nyte noen dager. Bli bra i foten. Ha noen dager ferie. Bygge terrasse, male hus, stelle i hagen og alle de andre tingene som er utsatt og utsatt gjennom våren.
God sommer alle sammen!
Im Germany Del 1: En blodig dag!
Noen ganger når man konkurrerer så skjer det ting som kan påvirke fokuset og som får deg til å glemme litt av det du er med på. Ikke mye, bare litt. Men irriterende nok underveis.
For meg skjedde det nå. Og det begynte med svømmingen. Eller rettere sagt etter en runde på svømmingen da jeg etter å ha løpt opp på land og var på vei ut i vannet for runde to. Bang!
Der kom ett skikkelig smell i foten. Og vondt gjorde det! Bare en stein jeg kom bort i, og ikke noe å gjøre noe med var den umiddelbare tanken.
Jeg tenkte ikke mer på det før jeg kom ut av skiftesonen, slang meg på sykkelen og tråkket det første metrene med føttene opp på sykkelskoen. Blodet sprutet fra foten og sykkelskoen var allrede blitt knallrød. Men hva gjør man?
Første umiddelbare at det var de fine nye sykkelskoene jeg fikk fra Pearl Izumi. Helt nye sko til en pris på nesten 4000kr var estetisk sett helt ødelagte. Neste tanke var: Får jeg foten inn i skoen? Det gikk greit, men gjorde vondt.
Vel ute på sykkelen var det andre ting å tenke på og sykkelen gikk vel rimelig greit.
Og så løp: Ikke mye til syn av en fot, me
n på med sokker og inn i nye sko måtte jo bare gjøres for å kunne komme i mål. Og igjen: Det gjorde mest vondt når jeg tok på skoen.
n på med sokker og inn i nye sko måtte jo bare gjøres for å kunne komme i mål. Og igjen: Det gjorde mest vondt når jeg tok på skoen.Løpingen gikk smertemessig over all forventning, men skoen ble bare rødere og mine nye Asics Tri Noosa fikk langsomt en ny farge.
Vel i mål var kommentaren fra medical staff: " Did you finish with this foot" og da de hørte at jeg hadde kjørt med dette siden svømmingen: " You're crazy!"
Såret burde blitt sydd, men de hadde ikke utstyret og endte med å rense og bandasjere. Vel hjemme i Norge ristet legevakta på hodet og mente at kollegene i Tyskland ikke hadde peiling og var sinna for at de ikke gjort noe mer ut av det. Såret ble igjen renset og stripset etter alle kunstens regler, og
sammen med en stivkrampesprøyte var jeg klar igjen.
sammen med en stivkrampesprøyte var jeg klar igjen. Så nå er det noen rolige dager slik at såret kan gro, og så er det full rulle frem mot Hawaii!
Å som jeg gleder meg til å begynne å trene igjen....
mandag, juni 25, 2007
Det nærmer seg
Nå er Ironman Germany 6 dager unna og det begynner å nærme seg med raske skritt. Formen er raskt stigende som den skal være og jeg begynner å bli klar for sesongens store mål.
Det er rart med det å trene mot ett mål. I år har det lenge gått litt i motbakke og jeg har mine tvil om jeg skal klare å komme i form i tide.
Etter London marathon hvor løpeformen skulle være brilliant, men løpet egentlig viste at den var elendig, så hadde jeg mine tvil om dette skulle gå. For frem til London hadde jeg ikke akkurat brukt mange timer på sykkelsetet og sykkelformen var rett og slett elendig.
Sakte, men sikkert har heldigvis formen der også kommet seg og plutselig forrige tirsdag så var jeg der. Jeg var på det nivået jeg ønsket å være, og nivået på treningen over natta steg med mange prosent. En herlig følelse.
Så nå er jeg der. Jeg er i form.
Det er herlig det.
Uansett hvordan Tyskland blir så er jeg så godt forberedt som jeg kan bli og jeg kan starte i morgen hvis jeg vil.
Men det skal jeg ikke. Jeg skal pleie og finpusse formen hele uka for å optimalisere formen til søndag. Det skal bli noen fine dager det. Bare kos. Men selvfølgelig endel kvalitetstrening. Trening hvor jeg har svevfølelsen. Treningen jeg kjører på nivå som det er lenge til neste gang jeg klarer igjen.
Jeg skal prøve å oppdatere oftere frem mot start, så følg med!
Det er rart med det å trene mot ett mål. I år har det lenge gått litt i motbakke og jeg har mine tvil om jeg skal klare å komme i form i tide.
Etter London marathon hvor løpeformen skulle være brilliant, men løpet egentlig viste at den var elendig, så hadde jeg mine tvil om dette skulle gå. For frem til London hadde jeg ikke akkurat brukt mange timer på sykkelsetet og sykkelformen var rett og slett elendig.
Sakte, men sikkert har heldigvis formen der også kommet seg og plutselig forrige tirsdag så var jeg der. Jeg var på det nivået jeg ønsket å være, og nivået på treningen over natta steg med mange prosent. En herlig følelse.
Så nå er jeg der. Jeg er i form.
Det er herlig det.
Uansett hvordan Tyskland blir så er jeg så godt forberedt som jeg kan bli og jeg kan starte i morgen hvis jeg vil.
Men det skal jeg ikke. Jeg skal pleie og finpusse formen hele uka for å optimalisere formen til søndag. Det skal bli noen fine dager det. Bare kos. Men selvfølgelig endel kvalitetstrening. Trening hvor jeg har svevfølelsen. Treningen jeg kjører på nivå som det er lenge til neste gang jeg klarer igjen.
Jeg skal prøve å oppdatere oftere frem mot start, så følg med!
mandag, april 09, 2007
Min nye sykkel!
Kuota - Kalibur
Da er sykkelen på plass og ferdig montert. Som sagt: Jeg følte ett sterkt behov for en ny sykkel og da en temposykkel. Valget var lett: For etter å ha sett Norman Stadler fise gjennom IM Hawaii på ny sykkelrekord på 18mil: 4.18 på en Kuota Kalibur, så kunne ikke jeg være dårligere.
Gjennom mine venner i Bedre Sykler: www.bedresykler.no ble sykkelen bestilt med det den grommeste utstyrsgruppen som er tilgjengelig: Campagnolo Record. Og da den nye 07 gruppen. Og for feinsmeckere: Bremsene er nye for 07 sesongen og heter Skeleton 
og vesentlig lettere enn fjorårs modellen. Og for ikke å glemme kranksettet: De nye Ultra Hollow 
krankarmene i karbon (selvfølgelig). Se bilde!
Som tempostyre falt valget på ett nytt styre fra ITM som heter Nivola. Materialvalget her også karbon og styret er meget lett og med en ny patent som gjør at putene kommer veldig lavt burde muliggjøre en bra tempoposisjon. ( jeg får vel legge ut bilder av meg i tempostilling når fininnstillingen av sykkelen skal gjøres).
Som hjul blir det Zipp 808. Ingen over ingen ved siden! De funka meget bra i fjor og skal vel fungere bra i år også!
Uten å ha veid sykkelen ennå, så blir det vel ca 7kg med pedaler og alt inkludert. Og det kan man vel ikke klage over!
Så nå er det bare å gjøre unna London marathon og så blir det sykling for alle penga. Eller forresten: Jeg tror jeg setter meg på rulla nå med en gang for å teste...
Se forøvrig bilde!
tirsdag, mars 20, 2007
Svømme NM del 2:
400m IM:
For første gang siden tidlig 90 tall svømte jeg 400m Im i konkurranse. Og for de som lurer på hva det er,så er det en av de vondeste øvelsene som finnes i svømming: 100m Butterfly, 100m rygg, 100m bryst og 100m Fri.
Målet var å klare den norske mastersrekorden i klassen. Og det gikk nesten! Men evigunge Nyhus var likevel langt foran meg, og jeg måtte nok en gang ta til takke med 2. plassen etter Øyvind.
Løpet i seg selv var greit nok, men med en litt vel tøff åpning på første 100m. Ryggen og brysten ble liksom litt sånn survival modus før jeg klarte å ta meg greit sammen og avslutte fri biten rimelig greit. Kom i mål på 5.11 og noe, og er vel rimelig fornøyd med det.
4*50m Fri:
Etter 50m fri på stafetten i går ble jeg oppgradert til 4*50 Fri laget vårt i yngste mastersklasse. Og selv med 400m IM i kroppen gikk det alldeles strålende. Vi vant klart og jeg avsluttet siste etappe med å presse tiden enda litt lengre ned: 25.4 fikset jeg nå på siste etappe.
Sammen på laget var Tommy, Odd Roar, Rune og meg.
100m IM:
På søndag var det 100m IM på planene individuelt. Og i ettertid kan jeg vel si at dette var øvelsen hvor jeg absolutt ikke fikk det til. Det begynte med at jeg rotet og klarte å glemme svømmebrillene og badehetta sånn rett før start og var rimelig stressa på det. Fikk tak i noen andre svømebriller, men ingen badehette.
Selve svømmingen gikk da under pari og hadde jevnt dårlig hele veien, selv om spesielt bryst etappen var begredelig. Jeg fikser ikke brystsvømmingen for tiden (eller har vel egentlig aldri fikset den!).
Så her ble det en 4. plass med tiden 1.06.5. Og det er faktisk senere enn i fjor!
4*50m Fri- Mixed:
Dagen ble avsluttet med en mixed stafett: to gutter og to jenter. Her gikk det vel egentlig som forventet, bortsett fra at jeg klarte å få disket laget med tjuvstart. Noe jeg mener var en tvilsom abgjørelse. Men uansett: Disket ble vi og jeg er synderen! Så ingen topp plassering her.
Oppsummering:
Sånn totalt sett endte NM masters med 3 gull, 2 sølv og en bronse. Og det er jeg fornøyd med. SÅ nå er jeg skikkelig gira på å fortsette trøkket på svømmingen.
Men først er det London maraton. Og nå er det litt under 5 uker igjen, så her er det bare å komme seg ut på trening!
For første gang siden tidlig 90 tall svømte jeg 400m Im i konkurranse. Og for de som lurer på hva det er,så er det en av de vondeste øvelsene som finnes i svømming: 100m Butterfly, 100m rygg, 100m bryst og 100m Fri.
Målet var å klare den norske mastersrekorden i klassen. Og det gikk nesten! Men evigunge Nyhus var likevel langt foran meg, og jeg måtte nok en gang ta til takke med 2. plassen etter Øyvind.
Løpet i seg selv var greit nok, men med en litt vel tøff åpning på første 100m. Ryggen og brysten ble liksom litt sånn survival modus før jeg klarte å ta meg greit sammen og avslutte fri biten rimelig greit. Kom i mål på 5.11 og noe, og er vel rimelig fornøyd med det.
4*50m Fri:
Etter 50m fri på stafetten i går ble jeg oppgradert til 4*50 Fri laget vårt i yngste mastersklasse. Og selv med 400m IM i kroppen gikk det alldeles strålende. Vi vant klart og jeg avsluttet siste etappe med å presse tiden enda litt lengre ned: 25.4 fikset jeg nå på siste etappe.
Sammen på laget var Tommy, Odd Roar, Rune og meg.
100m IM:
På søndag var det 100m IM på planene individuelt. Og i ettertid kan jeg vel si at dette var øvelsen hvor jeg absolutt ikke fikk det til. Det begynte med at jeg rotet og klarte å glemme svømmebrillene og badehetta sånn rett før start og var rimelig stressa på det. Fikk tak i noen andre svømebriller, men ingen badehette.
Selve svømmingen gikk da under pari og hadde jevnt dårlig hele veien, selv om spesielt bryst etappen var begredelig. Jeg fikser ikke brystsvømmingen for tiden (eller har vel egentlig aldri fikset den!).
Så her ble det en 4. plass med tiden 1.06.5. Og det er faktisk senere enn i fjor!
4*50m Fri- Mixed:
Dagen ble avsluttet med en mixed stafett: to gutter og to jenter. Her gikk det vel egentlig som forventet, bortsett fra at jeg klarte å få disket laget med tjuvstart. Noe jeg mener var en tvilsom abgjørelse. Men uansett: Disket ble vi og jeg er synderen! Så ingen topp plassering her.
Oppsummering:
Sånn totalt sett endte NM masters med 3 gull, 2 sølv og en bronse. Og det er jeg fornøyd med. SÅ nå er jeg skikkelig gira på å fortsette trøkket på svømmingen.
Men først er det London maraton. Og nå er det litt under 5 uker igjen, så her er det bare å komme seg ut på trening!
lørdag, mars 17, 2007
NM Svømming
Som nevnt i en tidligere blogg så jeg jeg i helga i aksjon under NM i svømming. Riktig nok for masters, eller veteraner som man kaller det på godt norsk.
Selv om svømming er en del av triathlon så er det likevel en vesensforskjell å svømme korte distanser i bassenget enn å svømme en 3800 på en Ironman.
Uansett så har jeg svømt og så langt er resultatene slike:
100mF:
Årets første øvelse på min gamle hjemmebane. Var rett og slett pissenervøs og redd for å mislykkes. Standarden på 100m F er under minuttet og i fjor så feilet jeg totalt med å miste svømmebrillene og kave som en tulling.
Så jeg hadde litt selvpålagt press på meg.
Løpet gikk over all forventning: Jeg åpnet moderat på 28.48 og avsluttet sterkt med retur på 29.45. Spesielt 3. 25m var sterk. Litt stiv på slutten, men ikke mer enn det må være og slutt tiden ble tislutt 57.93.
Er rett og slett kjempefornøyd og fikk en bra start på konkurransen.
Her ble det 3. plass.
4*50m medley stafett:
Jeg hadde ankeretappen her og kjørte en sterk 50m på 25.79. Vi vant med solid margin og fikk tiden 1.56.86. Og på laget svømte Rune, Bjør Harald Tommy og meg.
Solid innsats!
800m Fri:
Dette burde kanskje være parade grenen min, men er absolutt min dårligste øvelse under NM. Heligvis var konkurransen i klassen moderat slik at jeg klarte å dra i land seieren på en tid hårfint under 10min: 9.59.45. Åpnet 400m på 4.57.22.
Nei dette var ikke bra nok selv om tiden var 8 sekund raskere enn i fjor.
100m BF:
I dag lørdag, så åpnet jeg med en liten BF øvelse. Gikk vel egentlig ok, men følte jeg kavet litt mye og klarte ikke å avslutte 100%. Men igjen endel bedre enn i fjor og tiden på 1.04.00
Med en åpning på ca 30.3. Her ble det 2. plass, men ble gruset skikkelig av vinneren.
Og det var oppdateringen så langt....
Selv om svømming er en del av triathlon så er det likevel en vesensforskjell å svømme korte distanser i bassenget enn å svømme en 3800 på en Ironman.
Uansett så har jeg svømt og så langt er resultatene slike:
100mF:
Årets første øvelse på min gamle hjemmebane. Var rett og slett pissenervøs og redd for å mislykkes. Standarden på 100m F er under minuttet og i fjor så feilet jeg totalt med å miste svømmebrillene og kave som en tulling.
Så jeg hadde litt selvpålagt press på meg.
Løpet gikk over all forventning: Jeg åpnet moderat på 28.48 og avsluttet sterkt med retur på 29.45. Spesielt 3. 25m var sterk. Litt stiv på slutten, men ikke mer enn det må være og slutt tiden ble tislutt 57.93.
Er rett og slett kjempefornøyd og fikk en bra start på konkurransen.
Her ble det 3. plass.
4*50m medley stafett:
Jeg hadde ankeretappen her og kjørte en sterk 50m på 25.79. Vi vant med solid margin og fikk tiden 1.56.86. Og på laget svømte Rune, Bjør Harald Tommy og meg.
Solid innsats!
800m Fri:
Dette burde kanskje være parade grenen min, men er absolutt min dårligste øvelse under NM. Heligvis var konkurransen i klassen moderat slik at jeg klarte å dra i land seieren på en tid hårfint under 10min: 9.59.45. Åpnet 400m på 4.57.22.
Nei dette var ikke bra nok selv om tiden var 8 sekund raskere enn i fjor.
100m BF:
I dag lørdag, så åpnet jeg med en liten BF øvelse. Gikk vel egentlig ok, men følte jeg kavet litt mye og klarte ikke å avslutte 100%. Men igjen endel bedre enn i fjor og tiden på 1.04.00
Med en åpning på ca 30.3. Her ble det 2. plass, men ble gruset skikkelig av vinneren.
Og det var oppdateringen så langt....
søndag, mars 04, 2007
Sesongplan for gla' mosjonisten
Ja vi er nå kommet til mars og sesongen begynner å nærme seg for noen og enhver. Faktisk er det allrede noen nordmenn som har vært i det store utland og kjørt sine Ironman konkurranser.
For min del er jeg glad det er en stund til jeg skal i aksjon. Men før jeg starter på Ironman Germany, så er det noen andre ting som står på tapetet:
Masters NM i svømming 16-18 mars
Årets første konkurranse står på planen da. Jeg stilte opp på hjemme bane i fjor og stiller også i år på min gamle hjemmebane, nemlig Kristiansand.
Øvelsene mine der er: 100m Butterfly, 100m og 400m medley, 100m og 800m Fri. I tillegg blir det sikkert en stafett eller to for Lambertseter
For min del blir det å prøve å komme i svømmeform og gjøre noen gode tider som en litt eldre mann på 36 år kan være fornøyd med. Og akkurat nå er det 100m Butterfly og 400m medley som ser ut til å kunne bli mine beste øvelser.
Konkurransen kan følges på nettet: www.livetiming.no
London maraton 22.april:
Ett større mål for sesongen er London maraton. For tiden samler jeg km og klarer å logge ca 100km i uka. Må være ærlig nok til å si at det ikke blir så mange mil på sykkel, men det skal jeg ta i neste omgang. Målet der er å komme under 2.40 og aller helst så langt som mulig under. Kanskje pers som er på 2.35? På en maksimal dag så kan det kanskje gå. Men time will show...
Akkurat nå er jeg småoptimistisk..
Også der er det mulig å følge konkurransen på nettet:http://www.london-marathon.co.uk/
Ironman Germany 1.juli:
Sesongens store mål er helt klart Ironman i Tyskland i en løype som jeg har meget gode erfaringer med. Og jeg satser selvfølgelig på å kunne gjøre noe alla det samme løpet som sist, og aller helst litt kjappere. I forhold til forrige gang så skal det være minutter å hente både på sykkel og løp. Men det avhenger selvfølgelig av en god vårsesong med mange gode timer trening, og spesielt mange fine timer på sykkelsetet.
Og forhåpentligvis så holder det til å kvalifisere seg til Ironman på Hawaii.
Konkurransen følges live her: www.ironmanlive.com mens konkurransens offisielle hjemmeside er denne: http://www.ironman.de/
NM triathlon 2007:
Må vel nesten satse på en NM medalje i år og satser på å bite fra meg på denne "sprinten" i år. Hvor godt jeg klarer å prestere avhenger litt av hvordan sommertreningen går. Forhåpentligvis blir det ikke en 4 ukers oppussingsprosjekt gjennom hele sommeren, men muligheter for god hvile etter Ironman Germany og endel bra kvalitetstrening frem mot NM.
Og ellers:
Vel. Det tar jeg som det kommer. Jeg kommer garantert til å stille opp på noen treningsduatlon/ triathlon på Bogstad. Jeg har også lyst til å få med meg noen flere løp i Norges Cupen i triathlon i år, og der er rimelig sannsynlig at Gøteborg triatlhon og Oslo triathlon er endel av årets sesong.
Sånn helt på starten av sesongen så er det ikke usannsylig at det blir en 1/2 maratobn i Fredrikstad.
Ironman Hawaii?
Først skal jeg kvalifisere meg, og så skal jeg se om det passer å bruke tid og penger på dette i år igjen. Lysten er tilstede, men det er endel andre faktorer som også spiller inn. Så endelig avgjørelse tar jeg når jeg forhåpentligvis har kjørt på en slik måte at jeg kvalifiserer meg.
For min del er jeg glad det er en stund til jeg skal i aksjon. Men før jeg starter på Ironman Germany, så er det noen andre ting som står på tapetet:
Masters NM i svømming 16-18 mars
Årets første konkurranse står på planen da. Jeg stilte opp på hjemme bane i fjor og stiller også i år på min gamle hjemmebane, nemlig Kristiansand.
Øvelsene mine der er: 100m Butterfly, 100m og 400m medley, 100m og 800m Fri. I tillegg blir det sikkert en stafett eller to for Lambertseter
For min del blir det å prøve å komme i svømmeform og gjøre noen gode tider som en litt eldre mann på 36 år kan være fornøyd med. Og akkurat nå er det 100m Butterfly og 400m medley som ser ut til å kunne bli mine beste øvelser.
Konkurransen kan følges på nettet: www.livetiming.no
London maraton 22.april:
Ett større mål for sesongen er London maraton. For tiden samler jeg km og klarer å logge ca 100km i uka. Må være ærlig nok til å si at det ikke blir så mange mil på sykkel, men det skal jeg ta i neste omgang. Målet der er å komme under 2.40 og aller helst så langt som mulig under. Kanskje pers som er på 2.35? På en maksimal dag så kan det kanskje gå. Men time will show...
Akkurat nå er jeg småoptimistisk..
Også der er det mulig å følge konkurransen på nettet:http://www.london-marathon.co.uk/
Ironman Germany 1.juli:
Sesongens store mål er helt klart Ironman i Tyskland i en løype som jeg har meget gode erfaringer med. Og jeg satser selvfølgelig på å kunne gjøre noe alla det samme løpet som sist, og aller helst litt kjappere. I forhold til forrige gang så skal det være minutter å hente både på sykkel og løp. Men det avhenger selvfølgelig av en god vårsesong med mange gode timer trening, og spesielt mange fine timer på sykkelsetet.
Og forhåpentligvis så holder det til å kvalifisere seg til Ironman på Hawaii.
Konkurransen følges live her: www.ironmanlive.com mens konkurransens offisielle hjemmeside er denne: http://www.ironman.de/
NM triathlon 2007:
Må vel nesten satse på en NM medalje i år og satser på å bite fra meg på denne "sprinten" i år. Hvor godt jeg klarer å prestere avhenger litt av hvordan sommertreningen går. Forhåpentligvis blir det ikke en 4 ukers oppussingsprosjekt gjennom hele sommeren, men muligheter for god hvile etter Ironman Germany og endel bra kvalitetstrening frem mot NM.
Og ellers:
Vel. Det tar jeg som det kommer. Jeg kommer garantert til å stille opp på noen treningsduatlon/ triathlon på Bogstad. Jeg har også lyst til å få med meg noen flere løp i Norges Cupen i triathlon i år, og der er rimelig sannsynlig at Gøteborg triatlhon og Oslo triathlon er endel av årets sesong.
Sånn helt på starten av sesongen så er det ikke usannsylig at det blir en 1/2 maratobn i Fredrikstad.
Ironman Hawaii?
Først skal jeg kvalifisere meg, og så skal jeg se om det passer å bruke tid og penger på dette i år igjen. Lysten er tilstede, men det er endel andre faktorer som også spiller inn. Så endelig avgjørelse tar jeg når jeg forhåpentligvis har kjørt på en slik måte at jeg kvalifiserer meg.
mandag, januar 29, 2007
På nett igjen!
Da er tiden inne for å oppdatere bloggen igjen.
Siden sist har det vært mye jobb m å få alt sammen oppe å gå igjen etter at Pc'en ble stjålet. Nå begynner jeg å komme i mål. Det eneste som mangler nå er endel passord for å komme inn på hjemmesiden min: www.arildtveiten.com Så slik det er nå så kan jeg ikke oppdatere den. Så derfor ønsker jeg alle 2 lesere fortsatt en god jul.
Men dere skal vite at det står ikke på evnen. Ei heller viljen. Står vel mest på webmaster som skal sende meg den siste informasjonen...
++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Treningsmessig så går tingene også rimelig greit. Fokus nå er å komme i svømmeform til NM masters i midten av mars. Og for hver svømmetrening jeg får gjort så går det litt lettere og lettere. Jeg er fortsatt ikke i noen konge form, men jeg tror at jeg skal klare å komme i form denne gangen også.
Viktigere for meg nå er London maraton 22. april http://www.london-marathon.co.uk/
Så løpingen er prioritert for tiden. Forrige uke ble det 90km, men skal komme meg opp i over 100km i uken de neste månedene. Og jeg trenger noen mil på beina hvis jeg skal klare å komme i en slik form at jeg kan være i nærheten av pers. Og pers. Det er på 2.35. Så jeg har noe å strekke meg etter, det er helt klart da.
Og syklingen da: Vel. Det er vel den som kunne vært bedre. Trøsten er at jeg er på sykkelen ute eller inne hver uke, og klarer en kvalitetsøkt i uka.
++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Siden sist har det vært mye jobb m å få alt sammen oppe å gå igjen etter at Pc'en ble stjålet. Nå begynner jeg å komme i mål. Det eneste som mangler nå er endel passord for å komme inn på hjemmesiden min: www.arildtveiten.com Så slik det er nå så kan jeg ikke oppdatere den. Så derfor ønsker jeg alle 2 lesere fortsatt en god jul.
Men dere skal vite at det står ikke på evnen. Ei heller viljen. Står vel mest på webmaster som skal sende meg den siste informasjonen...
++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Treningsmessig så går tingene også rimelig greit. Fokus nå er å komme i svømmeform til NM masters i midten av mars. Og for hver svømmetrening jeg får gjort så går det litt lettere og lettere. Jeg er fortsatt ikke i noen konge form, men jeg tror at jeg skal klare å komme i form denne gangen også.
Viktigere for meg nå er London maraton 22. april http://www.london-marathon.co.uk/
Så løpingen er prioritert for tiden. Forrige uke ble det 90km, men skal komme meg opp i over 100km i uken de neste månedene. Og jeg trenger noen mil på beina hvis jeg skal klare å komme i en slik form at jeg kan være i nærheten av pers. Og pers. Det er på 2.35. Så jeg har noe å strekke meg etter, det er helt klart da.
Og syklingen da: Vel. Det er vel den som kunne vært bedre. Trøsten er at jeg er på sykkelen ute eller inne hver uke, og klarer en kvalitetsøkt i uka.
++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
søndag, januar 07, 2007
Godt Nyttår!
Godt nyttår alle sammen!
Det er alt for lenge siden jeg har blogget her og en av nyttårsforsettene her er å bli flinkere med å skrive her.
Ja nyttårsforsetter. Har selvfølgelig store planer for 2007 og skal bli en helt annen og ny person i året vi er inne i nå! Eller kanskje ikke...
Når jeg tenker meg om så tror jeg nok vi fortsetter som vi alltid har gjort, men kanskje med noen små justeringer til det bedre.
Det nye året begynte fint: Godt i rute jobbmessig. Treningsmessig var det bare fryd. To dager i begynnelsen av året ødela alt sammen og fikk meg kjapt og brutalt ned på bakkejorda igjen:
Først innbrudd i bilen og Pc'en med all viktig informasjon forsvant. Veldig mye jeg ikke har back up av og det blir på mange måter å starte på nytt igjen.
At også en sekk med mye treningstøy, Ipod mm. forsvant er bare en liten parantes i denne sammenheng.
Jeg ble rett og slett satt ut ett par dager og i min sløve periode klarte jeg å miste lommeboken min ( eller rettere sagt glemme den). Og så var rabalderet igang igjen. Heldigvis kom den til rette senere på kvelden.
Alt i alt: En mareritt start på året og jeg må jo bare håpe at fortsettelsen blir mye bedre!
Så alle sammen: Stå på!
Det er alt for lenge siden jeg har blogget her og en av nyttårsforsettene her er å bli flinkere med å skrive her.
Ja nyttårsforsetter. Har selvfølgelig store planer for 2007 og skal bli en helt annen og ny person i året vi er inne i nå! Eller kanskje ikke...
Når jeg tenker meg om så tror jeg nok vi fortsetter som vi alltid har gjort, men kanskje med noen små justeringer til det bedre.
Det nye året begynte fint: Godt i rute jobbmessig. Treningsmessig var det bare fryd. To dager i begynnelsen av året ødela alt sammen og fikk meg kjapt og brutalt ned på bakkejorda igjen:
Først innbrudd i bilen og Pc'en med all viktig informasjon forsvant. Veldig mye jeg ikke har back up av og det blir på mange måter å starte på nytt igjen.
At også en sekk med mye treningstøy, Ipod mm. forsvant er bare en liten parantes i denne sammenheng.
Jeg ble rett og slett satt ut ett par dager og i min sløve periode klarte jeg å miste lommeboken min ( eller rettere sagt glemme den). Og så var rabalderet igang igjen. Heldigvis kom den til rette senere på kvelden.
Alt i alt: En mareritt start på året og jeg må jo bare håpe at fortsettelsen blir mye bedre!
Så alle sammen: Stå på!
mandag, oktober 09, 2006
Noen tanker om det rare spillet om en ball
Ja jeg snakker om fotball. De som spiller fotball er sikkert hyggelige folk og seriøse i sitt arbeid og alt det der, men det er noe jeg ikke skjønner med fotball, penger og det der.
Nå om dagen bytter spillere klubb på samme måte som andre folk bytter undertøy. Og hver gang de gjør det ramler det noen millioner i lommene til spillerne, noen agenter og ymse bakmenn. I den nye klubben så får til til en lur finte en eller annen gang i en eller annen kamp. Og obs så er markedsverdien økt betraktelig hvis jeg forstår TV kommentatorene rett. En annen gang så får de ett lykketreff mot motstandernes mål og scorer. Og vips: Markedsverdien er økt litt til. Og slik fortsetter det.
I det siste har jeg tenkt om hvordan ville dette sett ut hvis vi overførte dette særegne fenomenet til en annen idrett. Vi kan jo sånn helt tilfeldig velge triathlon. Er det ikke en sport? Vi kunne for enkelthetens skyld bruke en gla mosjonist fra bibelbelte og kalle han triatlhon proff.
Denne nykonventerete triathlonproffen drar over til triathleters mekka: Hawaii for å vise seg frem for potensielle sponsorer. Og de følger han med argusøyne og nykvesset penn og sjekkhefte og er klar for å skrive ut sjekker med gaffel hvis han overbeviser.
Og allrede i starten av konkurransen så briljerer den unge lovende: Rett etter starten får han inn noen perfekte svømmetak hvor all kraft lagt i armene blir transformert til en vanvittig fart.
Speedos representant noterer flittig: Når han klarer 5 slike tak. Tenk på potensiale han har. Er sikkert verd 100.000 dollar og noen svømmebriller. Resten av svømmingen er ikke like bra og han er ikke først opp av vannet, men for en maktdemostrasjon han hadde i de takene han hadde i begynnelsen..
Vel ute på sykkel så følges den unge lovende tett av agenter for store sykkel lag og leverandører. Og der ute i lavaen da alt ser helsvart ut bokstavelig talt: I beste fall blir det en ordinær sykkeletappe, sånn midt på treet. Sånn ca slått av en 100-200mann. Men som sagt: Plutselig våkner villdyret og den unge lovende gjør ett halssprekkende solostunt og på 5 minutts innsats foreserer han styggfort opp i feltet og avanserer flere plasser. Telefonene gløder og Bjarne Riis er på banen: En slik mann med slike stayer egenskaper må vi jo bare ha til vårklassikerene. Skal vi si en minnelig lønn på ett par mill.
Alt dette vet ikke den unge lovende ennå, mens vi lesere bare aner nyansene av en ny karriere som bare kan gå en vei: Til himmelen. Den unge lovende har jo allerede brilljert i opp til 5 min (nesten 5min og 10sek hvis vi ikke glemmer svømmetakene). Og konkurransen er jo ennå ikke 6timer på vei. Dette kan jo bli helt hinsides bra.
Men først er det en maraton: Klarer unge lovende å få til en maraton som det svinger av? Agentenes øyne er nå rettet mot unge lovende som med en god maraton kan avansere til en topp 100 plassering hvis alt stemmer. Men husk han har vist ett vanvittig potensiale så langt. Kan han fortsatt overbevise: Og igjen: På matstasjonen ved mile 19 nede ved Energy lab, så viser han igjen sin klasse: En matstasjonsforsering som lukter svidd mens han som en sulten ulv hiver i seg drikke uten at man med det blotte øye klarer å se at farten reduseres.
Nike som har sendt ned big boss himself: Phil Knight rister på hodet i vantro som han ikke tror det han ser. Glem Lance og han derre Jordan: Her er det den unge lovende som det skal satses på. Og når Nike satser snakker man man store penger og egen kolleksjon: Nike Splash etter drikkestasjons forseringen.
Men igjen: Unge lovende er fortsatt uvitende om dette der han sliter seg mot mål på en grei plassering og 25. plass i klassen sin. Altså solid, men likevel en av mange på denne konkurransen som sikkert er verdens tøffeste endagskonkurranse. Men han har vist opptil flere glimt av storhet underveis og har til tider briljert i korte perioder ( ja faktisk i ca 6 minutt er det blitt nå), slik at vi bare kan ane potensiale til denne unge lovende.
Det er jo bare rett og rimelig at the big guys vifter med pengesedlene. Er det ikke?
Og slik er fotballverden i dag..
Nå om dagen bytter spillere klubb på samme måte som andre folk bytter undertøy. Og hver gang de gjør det ramler det noen millioner i lommene til spillerne, noen agenter og ymse bakmenn. I den nye klubben så får til til en lur finte en eller annen gang i en eller annen kamp. Og obs så er markedsverdien økt betraktelig hvis jeg forstår TV kommentatorene rett. En annen gang så får de ett lykketreff mot motstandernes mål og scorer. Og vips: Markedsverdien er økt litt til. Og slik fortsetter det.
I det siste har jeg tenkt om hvordan ville dette sett ut hvis vi overførte dette særegne fenomenet til en annen idrett. Vi kan jo sånn helt tilfeldig velge triathlon. Er det ikke en sport? Vi kunne for enkelthetens skyld bruke en gla mosjonist fra bibelbelte og kalle han triatlhon proff.
Denne nykonventerete triathlonproffen drar over til triathleters mekka: Hawaii for å vise seg frem for potensielle sponsorer. Og de følger han med argusøyne og nykvesset penn og sjekkhefte og er klar for å skrive ut sjekker med gaffel hvis han overbeviser.
Og allrede i starten av konkurransen så briljerer den unge lovende: Rett etter starten får han inn noen perfekte svømmetak hvor all kraft lagt i armene blir transformert til en vanvittig fart.
Speedos representant noterer flittig: Når han klarer 5 slike tak. Tenk på potensiale han har. Er sikkert verd 100.000 dollar og noen svømmebriller. Resten av svømmingen er ikke like bra og han er ikke først opp av vannet, men for en maktdemostrasjon han hadde i de takene han hadde i begynnelsen..
Vel ute på sykkel så følges den unge lovende tett av agenter for store sykkel lag og leverandører. Og der ute i lavaen da alt ser helsvart ut bokstavelig talt: I beste fall blir det en ordinær sykkeletappe, sånn midt på treet. Sånn ca slått av en 100-200mann. Men som sagt: Plutselig våkner villdyret og den unge lovende gjør ett halssprekkende solostunt og på 5 minutts innsats foreserer han styggfort opp i feltet og avanserer flere plasser. Telefonene gløder og Bjarne Riis er på banen: En slik mann med slike stayer egenskaper må vi jo bare ha til vårklassikerene. Skal vi si en minnelig lønn på ett par mill.
Alt dette vet ikke den unge lovende ennå, mens vi lesere bare aner nyansene av en ny karriere som bare kan gå en vei: Til himmelen. Den unge lovende har jo allerede brilljert i opp til 5 min (nesten 5min og 10sek hvis vi ikke glemmer svømmetakene). Og konkurransen er jo ennå ikke 6timer på vei. Dette kan jo bli helt hinsides bra.
Men først er det en maraton: Klarer unge lovende å få til en maraton som det svinger av? Agentenes øyne er nå rettet mot unge lovende som med en god maraton kan avansere til en topp 100 plassering hvis alt stemmer. Men husk han har vist ett vanvittig potensiale så langt. Kan han fortsatt overbevise: Og igjen: På matstasjonen ved mile 19 nede ved Energy lab, så viser han igjen sin klasse: En matstasjonsforsering som lukter svidd mens han som en sulten ulv hiver i seg drikke uten at man med det blotte øye klarer å se at farten reduseres.
Nike som har sendt ned big boss himself: Phil Knight rister på hodet i vantro som han ikke tror det han ser. Glem Lance og han derre Jordan: Her er det den unge lovende som det skal satses på. Og når Nike satser snakker man man store penger og egen kolleksjon: Nike Splash etter drikkestasjons forseringen.
Men igjen: Unge lovende er fortsatt uvitende om dette der han sliter seg mot mål på en grei plassering og 25. plass i klassen sin. Altså solid, men likevel en av mange på denne konkurransen som sikkert er verdens tøffeste endagskonkurranse. Men han har vist opptil flere glimt av storhet underveis og har til tider briljert i korte perioder ( ja faktisk i ca 6 minutt er det blitt nå), slik at vi bare kan ane potensiale til denne unge lovende.
Det er jo bare rett og rimelig at the big guys vifter med pengesedlene. Er det ikke?
Og slik er fotballverden i dag..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
