fredag, oktober 12, 2007

Dag 4,5 og 6




Aloha!
Jeg begynner nå og miste tracket på dagene vi har vært her, men her kommer en liten rapport fra tirsdag og onsdag og torsdag.
Tirsdag:
Det er tydelig at det begynner å nærme seg. Nå kryr det virkelig av triathleter i gården og i går fikk vi også hilst på de andre norske deltakerne: Solveig m familie og Thomas med kona.
Men først litt om tirsdagens løpetur: Hannes Hawaii Tours som vi reiser med arrangerer endel felles turer og treninger. Og i går var det løping i Energylab. Vi ble sluppet av 3 km før
nedgangen til Energylab og løp til Energylab. Ned til vending og tilbake igjen. Alt i alt 10km. Det er tydelig at mange brenner mye krutt på slike turer. Og av ett felt på ca 100mann så hadde jeg endel foran meg, selv om jeg for tiden regner meg selv for å være i meget god løpeform. Inne i turen la jeg inn 2*5min i sone 3 som gikk greit og kontrollert.
På vei opp fra Energylab kjente vi for alvor varmen med vinden i ryggen og sola midt på himmelen. For på denne dagen skinte solen fra skyfri himmel og det var temperaturer som ligner på det som det skal være her på Hawaii. Herlig! Slik får jeg energi av!
Senere på dagen var det nasjonsparaden hvor vi for første gang traff alle de norske. Med mann og barn( Solveig) og sine bedre halvdeler fra undertegnede og Thomas var vi behørig representert på Hawaii!
Nasjonsparaden ble avsluttet på Expoen hvor jeg og Espen fikk lurt med gamle kara Mark Allen og Dave Scott på felles bilde. Som dere ser er jeg større og sterkere enn gamle Markie boy!
****************************************
Onsdag:
Onsdag var vel egentlig en veldig rolig dag. Dagen begynte med en aldri så liten svømmetur i min nye Xterra Volocity drakt som visstnok skal være lynkjapp. Time vill show…. God var den i allefall.
Etter solslikking og avslapning ble det en liten sykkeltur på ettermiddagen hvor også lette intervaller med 2*5min ble kjørt i grei fart. Nå er jeg nesten klar, og det viktigste av trening er unnagjort nå! Nå er det og holde kroppen i gang slik at den ikke dovner vekk.
Det er ikke sikkert at alle som leser dette bare er interessert i å høre om treningen som gjøres her, men det liksom det mye av tiden her dreier seg om. Eller. Det er jo ikke mye tid som tross alt brukes på trening, men når vi ikke trener så gjør vi noe av følgende: Soler oss ( ikke Espen, men jeg og Anne setter pris på å slappe litt av i solen). Vi shopper. Og siden det ikke er så mye annet å shoppe her enn sånn Ironman souvenirer så blir det til at vi kjøper litt sånn også. Antagelig er det bare han Age grouperen på noen og 50 som fullfører på 15timer og fikk en lotteryspot som bruker mer penger på slike IM ting enn det jeg gjør. Vi spiser. Ikke det at vi spiser så enormt mye og til alle døgnets tider, men alle måltider spises ute og det går med litt tid til å komme seg til ett sted å spise. Spise og sosialisere tar litt tid, men hyggelig er det jo. Frokosten spiser daglig på hotellet og etter X antall dager med det samme så begynner vi å bli lei frokosten. Akkurat nå gleder jeg meg bare til søndags frokosten som er litt mer solid her på hotellet: Da skal det bli spesiallaget omelett etter eget ønske. Det skal bli X antall pannekaker med mer sirup på enn det jeg bruker av den slags resten av året. Må bare få kjørt den konkurransen først.
Torsdag:
Torsdag er hviledagen før løpet. Det vil si: En aldri så liten morgenløpetur ble det. Men bare lett lunk på Alii Drive før frokost.
Ellers så ble det sightseeing mye av dagen. Vi kjørte ut og så på endel av sykkelløypa og var på ett av de bedre resortene ute i lavaen. For å nyte solen sett fra en annen vinkel. Få seg lunsj og Kona kaffe ett annet sted enn på de vanlige stedene. Og for å shoppe litt. Ett behagelig tidsfordriv før pastapartiet.
For kl 6 var det årets pastaparty! Vanligvis er ikke pastaparty noe jeg gidder å bruke tid på, men IM Hawaiis pastaparty er ett must for alle deltakerne å være på. Ikke fordi maten er så enorm, men rett og slett for underholdningen, showet og stemingen. Det er den kvelden det slår deg at IM er venter rundt neste sving.
Og selvfølgelig på en sik dag så tar man på seg sin fineste Hawaii skjorte og smiler fint til kamera! (eller rettere sagt: Den mest blomstrete og billigste skjorta som var tilgjengelig på Wal-Mart: 12 dollar! Nesten gratis).
Kanskje kommer en liten oppdatering til før selve løpet! Men inntil da: Jeg er så klar som jeg kan bli, bortsett fra at jeg må ordne bremsevaieren på sykkelen som røk i går. Regner med at det er lett å skaffe meg en ny en!

Ingen kommentarer: